¹Save me, O God; for the waters are come in unto my soul.

¹Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}

²I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.

²Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.

³I am weary of my crying: my throat is dried: mine eyes fail while I wait for my God.

³Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.

⁴They that hate me without a cause are more than the hairs of mine head: they that would destroy me, being mine enemies wrongfully, are mighty: then I restored that which I took not away.

⁴Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.

⁵O God, thou knowest my foolishness; and my sins are not hid from thee.

⁵Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.

⁶Let not them that wait on thee, O Lord GOD of hosts, be ashamed for my sake: let not those that seek thee be confounded for my sake, O God of Israel.

⁶Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.

⁷Because for thy sake I have borne reproach; shame hath covered my face.

⁷La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!

⁸I am become a stranger unto my brethren, and an alien unto my mother's children.

⁸For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.

⁹For the zeal of thine house hath eaten me up; and the reproaches of them that reproached thee are fallen upon me.

⁹Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

¹⁰When I wept, and chastened my soul with fasting, that was to my reproach.

¹⁰For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.

¹¹I made sackcloth also my garment; and I became a proverb to them.

¹¹Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.

¹²They that sit in the gate speak against me; and I was the song of the drunkards.

¹²Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.

¹³But as for me, my prayer is unto thee, O LORD, in an acceptable time: O God, in the multitude of thy mercy hear me, in the truth of thy salvation.

¹³De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.

¹⁴Deliver me out of the mire, and let me not sink: let me be delivered from them that hate me, and out of the deep waters.

¹⁴Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!

¹⁵Let not the waterflood overflow me, neither let the deep swallow me up, and let not the pit shut her mouth upon me.

¹⁵Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!

¹⁶Hear me, O LORD; for thy lovingkindness is good: turn unto me according to the multitude of thy tender mercies.

¹⁶La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!

¹⁷And hide not thy face from thy servant; for I am in trouble: hear me speedily.

¹⁷Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!

¹⁸Draw nigh unto my soul, and redeem it: deliver me because of mine enemies.

¹⁸Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!

¹⁹Thou hast known my reproach, and my shame, and my dishonour: mine adversaries are all before thee.

¹⁹Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!

²⁰Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: and I looked for some to take pity, but there was none; and for comforters, but I found none.

²⁰Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.

²¹They gave me also gall for my meat; and in my thirst they gave me vinegar to drink.

²¹Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.

²²Let their table become a snare before them: and that which should have been for their welfare, let it become a trap.

²²De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.

²³Let their eyes be darkened, that they see not; and make their loins continually to shake.

²³La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!

²⁴Pour out thine indignation upon them, and let thy wrathful anger take hold of them.

²⁴La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!

²⁵Let their habitation be desolate; and let none dwell in their tents.

²⁵Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!

²⁶For they persecute him whom thou hast smitten; and they talk to the grief of those whom thou hast wounded.

²⁶Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!

²⁷Add iniquity unto their iniquity: and let them not come into thy righteousness.

²⁷For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.

²⁸Let them be blotted out of the book of the living, and not be written with the righteous.

²⁸La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!

²⁹But I am poor and sorrowful: let thy salvation, O God, set me up on high.

²⁹La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!

³⁰I will praise the name of God with a song, and will magnify him with thanksgiving.

³⁰Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!

³¹This also shall please the LORD better than an ox or bullock that hath horns and hoofs.

³¹Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,

³²The humble shall see this, and be glad: and your heart shall live that seek God.

³²og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.

³³For the LORD heareth the poor, and despiseth not his prisoners.

³³Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!

³⁴Let the heaven and earth praise him, the seas, and every thing that moveth therein.

³⁴For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.

³⁵For God will save Zion, and will build the cities of Judah: that they may dwell there, and have it in possession.

³⁵Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.

³⁶The seed also of his servants shall inherit it: and they that love his name shall dwell therein.

³⁶For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}

³⁷og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.