¹I cried unto God with my voice, even unto God with my voice; and he gave ear unto me.

¹Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}

²In the day of my trouble I sought the Lord: my sore ran in the night, and ceased not: my soul refused to be comforted.

²Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

³I remembered God, and was troubled: I complained, and my spirit was overwhelmed. Selah.

³På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

⁴Thou holdest mine eyes waking: I am so troubled that I cannot speak.

⁴Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

⁵I have considered the days of old, the years of ancient times.

⁵Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

⁶I call to remembrance my song in the night: I commune with mine own heart: and my spirit made diligent search.

⁶Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

⁷Will the Lord cast off for ever? and will he be favourable no more?

⁷Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

⁸Is his mercy clean gone for ever? doth his promise fail for evermore?

⁸Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

⁹Hath God forgotten to be gracious? hath he in anger shut up his tender mercies? Selah.

⁹Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

¹⁰And I said, This is my infirmity: but I will remember the years of the right hand of the most High.

¹⁰Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

¹¹I will remember the works of the LORD: surely I will remember thy wonders of old.

¹¹Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

¹²I will meditate also of all thy work, and talk of thy doings.

¹²Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

¹³Thy way, O God, is in the sanctuary: who is so great a God as our God?

¹³Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

¹⁴Thou art the God that doest wonders: thou hast declared thy strength among the people.

¹⁴Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

¹⁵Thou hast with thine arm redeemed thy people, the sons of Jacob and Joseph. Selah.

¹⁵Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

¹⁶The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they were afraid: the depths also were troubled.

¹⁶Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

¹⁷The clouds poured out water: the skies sent out a sound: thine arrows also went abroad.

¹⁷Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

¹⁸The voice of thy thunder was in the heaven: the lightnings lightened the world: the earth trembled and shook.

¹⁸Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

¹⁹Thy way is in the sea, and thy path in the great waters, and thy footsteps are not known.

¹⁹Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

²⁰Thou leddest thy people like a flock by the hand of Moses and Aaron.

²⁰Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

²¹Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.