¹I will praise thee, O LORD, with my whole heart; I will shew forth all thy marvellous works.

¹Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}

²I will be glad and rejoice in thee: I will sing praise to thy name, O thou most High.

²Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

³When mine enemies are turned back, they shall fall and perish at thy presence.

³Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

⁴For thou hast maintained my right and my cause; thou satest in the throne judging right.

⁴fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

⁵Thou hast rebuked the heathen, thou hast destroyed the wicked, thou hast put out their name for ever and ever.

⁵For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

⁶O thou enemy, destructions are come to a perpetual end: and thou hast destroyed cities; their memorial is perished with them.

⁶Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

⁷But the LORD shall endure for ever: he hath prepared his throne for judgment.

⁷Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

⁸And he shall judge the world in righteousness, he shall minister judgment to the people in uprightness.

⁸Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

⁹The LORD also will be a refuge for the oppressed, a refuge in times of trouble.

⁹og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

¹⁰And they that know thy name will put their trust in thee: for thou, LORD, hast not forsaken them that seek thee.

¹⁰Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

¹¹Sing praises to the LORD, which dwelleth in Zion: declare among the people his doings.

¹¹Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

¹²When he maketh inquisition for blood, he remembereth them: he forgetteth not the cry of the humble.

¹²Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

¹³Have mercy upon me, O LORD; consider my trouble which I suffer of them that hate me, thou that liftest me up from the gates of death:

¹³For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

¹⁴That I may shew forth all thy praise in the gates of the daughter of Zion: I will rejoice in thy salvation.

¹⁴Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

¹⁵The heathen are sunk down in the pit that they made: in the net which they hid is their own foot taken.

¹⁵forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

¹⁶The LORD is known by the judgment which he executeth: the wicked is snared in the work of his own hands. Higgaion. Selah.

¹⁶Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

¹⁷The wicked shall be turned into hell, and all the nations that forget God.

¹⁷Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}

¹⁸For the needy shall not alway be forgotten: the expectation of the poor shall not perish for ever.

¹⁸De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

¹⁹Arise, O LORD; let not man prevail: let the heathen be judged in thy sight.

¹⁹For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

²⁰Put them in fear, O LORD: that the nations may know themselves to be but men. Selah.

²⁰Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

²¹La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.