الكتاب المقدس (Van Dyke)

Norwegian

Hosea

5

1اسمعوا هذا ايها الكهنة وانصتوا يا بيت اسرائيل واصغوا يا بيت الملك لان عليكم القضاء اذ صرتم فخّا في مصفاة وشبكة مبسوطة على تابور
1Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor.
2وقد توغّلوا في ذبائح الزيغان فانا تأديب لجميعهم.
2De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle.
3انا اعرف افرايم. واسرائيل ليس مخفيا عني. انك الآن زنيت يا افرايم. قد تنجس اسرائيل.
3Jeg kjenner Efra'im, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra'im! Israel er blitt urent.
4افعالهم لا تدعهم يرجعون الى الههم لان روح الزنى في باطنهم وهم لا يعرفون الرب.
4Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke.
5وقد أذلّت عظمة اسرائيل في وجهه فيتعثر اسرائيل وافرايم في اثمهما ويتعثر يهوذا ايضا معهما.
5Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra'im skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem.
6يذهبون بغنمهم وبقرهم ليطلبوا الرب ولا يجدونه. قد تنحى عنهم.
6Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem.
7قد غدروا بالرب. لانهم ولدوا اولادا اجنبيين. الآن يأكلهم شهر مع انصبتهم
7Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen* fortære både dem og alt det de eier. / {* som de feiret på hedensk vis.}
8اضربوا بالبوق في جبعة بالقرن في الرامة. اصرخوا في بيت آون. وراءك يا بنيامين.
8Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven*! Fienden er efter dig, Benjamin! / {* HSE 4, 15.}
9يصير افرايم خرابا في يوم التأديب. في اسباط اسرائيل اعلمت اليقين.
9Efra'im skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje.
10صارت رؤساء يهوذا كناقلي التخوم فاسكب عليهم سخطي كالماء.
10Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann.
11افرايم مظلوم مسحوق القضاء لانه ارتضى ان يمضي وراء الوصية.
11Efra'im blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud.
12فانا لافرايم كالعث ولبيت يهوذا كالسوس
12Og jeg er som møll for Efra'im og som råttenhet for Judas hus.
13ورأى افرايم مرضه ويهوذا جرحه فمضى افرايم الى اشور وارسل الى ملك عدو ولكنه لا يستطيع ان يشفيكم ولا ان يزيل منكم الجرح.
13Da Efra'im så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra'im til Assur og sendte bud til kong Jareb*; men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt. / {* den stridbare, Assyrias konge; HSE 10, 6.}
14لاني لافرايم كالاسد ولبيت يهوذا كشبل الاسد فاني انا افترس وامضي آخذ ولا منقذ.
14For jeg er som en løve mot Efra'im og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser.
15اذهب وارجع الى مكاني حتى يجازوا ويطلبوا وجهي. في ضيقهم يبكرون اليّ
15Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.