¹For I would not, brethren, have you ignorant, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;

¹For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet

²and were all baptized unto Moses in the cloud and in the sea;

²og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,

³and did all eat the same spiritual food;

³og de åt alle den samme åndelige mat

⁴and did all drink the same spiritual drink: for they drank of a spiritual rock that followed them: and the rock was Christ.

⁴og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;

⁵Howbeit with most of them God was not well pleased: for they were overthrown in the wilderness.

⁵allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.

⁶Now these things were our examples, to the intent we should not lust after evil things, as they also lusted.

⁶Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.

⁷Neither be ye idolaters, as were some of them; as it is written, The people sat down to eat and drink, and rose up to play.

⁷Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!

⁸Neither let us commit fornication, as some of them committed, and fell in one day three and twenty thousand.

⁸La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!

⁹Neither let us make trial of the Lord, as some of them made trial, and perished by the serpents.

⁹La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!

¹⁰Neither murmur ye, as some of them murmured, and perished by the destroyer.

¹⁰Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!

¹¹Now these things happened unto them by way of example; and they were written for our admonition, upon whom the ends of the ages are come.

¹¹Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.

¹²Wherefore let him that thinketh he standeth take heed lest he fall.

¹²Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!

¹³There hath no temptation taken you but such as man can bear: but God is faithful, who will not suffer you to be tempted above that ye are able; but will with the temptation make also the way of escape, that ye may be able to endure it.

¹³Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.

¹⁴Wherefore, my beloved, flee from idolatry.

¹⁴Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!

¹⁵I speak as to wise men; judge ye what I say.

¹⁵Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!

¹⁶The cup of blessing which we bless, is it not a communion of the blood of Christ? The bread which we break, is it not a communion of the body of Christ?

¹⁶Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?

¹⁷seeing that we, who are many, are one bread, one body: for we are all partake of the one bread.

¹⁷Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.

¹⁸Behold Israel after the flesh: have not they that eat the sacrifices communion with the altar?

¹⁸Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?

¹⁹What say I then? that a thing sacrificed to idols is anything, or that an idol is anything?

¹⁹Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?

²⁰But [I say], that the things which the Gentiles sacrifice, they sacrifice to demons, and not to God: and I would not that ye should have communion with demons.

²⁰Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.

²¹Ye cannot drink the cup of the Lord, and the cup of demons: ye cannot partake of the table of the Lord, and of the table of demons.

²¹I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.

²²Or do we provoke the Lord to jealousy? are we stronger than he?

²²Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?

²³All things are lawful; but not all things are expedient. All things are lawful; but not all things edify.

²³Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.

²⁴Let no man seek his own, but [each] his neighbor's [good].

²⁴Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!

²⁵Whatsoever is sold in the shambles, eat, asking no question for conscience' sake,

²⁵Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;

²⁶for the earth is the Lord's, and the fulness thereof.

²⁶for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.

²⁷If one of them that believe not biddeth you [to a feast], and ye are disposed to go; whatsoever is set before you, eat, asking no question for conscience' sake.

²⁷Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.

²⁸But if any man say unto you, This hath been offered in sacrifice, eat not, for his sake that showed it, and for conscience sake:

²⁸Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!

²⁹conscience, I say, not thine own, but the other's; for why is my liberty judged by another conscience?

²⁹Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?

³⁰If I partake with thankfulness, why am I evil spoken of for that for which I give thanks?

³⁰Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?

³¹Whether therefore ye eat, or drink, or whatsoever ye do, do all to the glory of God.

³¹Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!

³²Give no occasions of stumbling, either to Jews, or to Greeks, or to the church of God:

³²Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,

³³even as I also please all men in all things, not seeking mine own profit, but the [profit] of the many, that they may be saved.

³³likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.