¹Be ye imitators of me, even as I also am of Christ.

¹Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]

²Now I praise you that ye remember me in all things, and hold fast the traditions, even as I delivered them to you.

²Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.

³But I would have you know, that the head of every man is Christ; and the head of the woman is the man; and the head of Christ is God.

³Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.

⁴Every man praying or prophesying, having his head covered, dishonoreth his head.

⁴Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;

⁵But every woman praying or prophesying with her head unveiled dishonoreth her head; for it is one and the same thing as if she were shaven.

⁵men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.

⁶For if a woman is not veiled, let her also be shorn: but if it is a shame to a woman to be shorn or shaven, let her be veiled.

⁶For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.

⁷For a man indeed ought not to have his head veiled, forasmuch as he is the image and glory of God: but the woman is the glory of the man.

⁷For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.

⁸For the man is not of the woman; but the woman of the man:

⁸For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;

⁹for neither was the man created for the woman; but the woman for the man:

⁹mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

¹⁰for this cause ought the woman to have [a sign of] authority on her head, because of the angels.

¹⁰Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.

¹¹Nevertheless, neither is the woman without the man, nor the man without the woman, in the Lord.

¹¹Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;

¹²For as the woman is of the man, so is the man also by the woman; but all things are of God.

¹²for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.

¹³Judge ye in yourselves: is it seemly that a woman pray unto God unveiled?

¹³Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?

¹⁴Doth not even nature itself teach you, that, if a man have long hair, it is a dishonor to him?

¹⁴Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,

¹⁵But if a woman have long hair, it is a glory to her: for her hair is given her for a covering.

¹⁵men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.

¹⁶But if any man seemeth to be contentious, we have no such custom, neither the churches of God.

¹⁶Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.

¹⁷But in giving you this charge, I praise you not, that ye come together not for the better but for the worse.

¹⁷Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.

¹⁸For first of all, when ye come together in the church, I hear that divisions exist among you; and I partly believe it.

¹⁸For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;

¹⁹For there must be also factions among you, that they that are approved may be made manifest among you.

¹⁹for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.

²⁰When therefore ye assemble yourselves together, it is not possible to eat the Lord's supper:

²⁰Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;

²¹for in your eating each one taketh before [other] his own supper; and one is hungry, and another is drunken.

²¹for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.

²²What, have ye not houses to eat and to drink in? or despise ye the church of God, and put them to shame that have not? What shall I say to you? shall I praise you? In this I praise you not.

²²Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.

²³For I received of the Lord that which also I delivered unto you, that the Lord Jesus in the night in which he was betrayed took bread;

²³For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,

²⁴and when he had given thanks, he brake it, and said, This is my body, which is for you: this do in remembrance of me.

²⁴takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!

²⁵In like manner also the cup, after supper, saying, This cup is the new covenant in my blood: this do, as often as ye drink [it], in remembrance of me.

²⁵Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!

²⁶For as often as ye eat this bread, and drink the cup, ye proclaim the Lord's death till he come.

²⁶For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.

²⁷Wherefore whosoever shall eat the bread or drink the cup of the Lord in an unworthy manner, shall be guilty of the body and the blood of the Lord.

²⁷Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.

²⁸But let a man prove himself, and so let him eat of the bread, and drink of the cup.

²⁸Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!

²⁹For he that eateth and drinketh, eateth and drinketh judgment unto himself, if he discern not the body.

²⁹for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.

³⁰For this cause many among you are weak and sickly, and not a few sleep.

³⁰Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.

³¹But if we discerned ourselves, we should not be judged.

³¹Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;

³²But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we may not be condemned with the world.

³²men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

³³Wherefore, my brethren, when ye come together to eat, wait one for another.

³³Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;

³⁴If any man is hungry, let him eat at home; that your coming together be not unto judgment. And the rest will I set in order whensoever I come.

³⁴og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.