¹Putting away therefore all wickedness, and all guile, and hypocrisies, and envies, and all evil speakings,

¹Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse,

²as newborn babes, long for the spiritual milk which is without guile, that ye may grow thereby unto salvation;

²og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,

³if ye have tasted that the Lord is gracious:

³så sant I har smakt at Herren er god!

⁴unto whom coming, a living stone, rejected indeed of men, but with God elect, precious,

⁴Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud,

⁵ye also, as living stones, are built up a spiritual house, to be a holy priesthood, to offer up spiritual sacrifices, acceptable to God through Jesus Christ.

⁵og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.

⁶Because it is contained in scripture, Behold, I lay in Zion a chief corner stone, elect, precious: And he that believeth on him shall not be put to shame.

⁶For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.

⁷For you therefore that believe is the preciousness: but for such as disbelieve, The stone which the builders rejected, The same was made the head of the corner;

⁷Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe,

⁸and, A stone of stumbling, and a rock of offence; for they stumble at the word, being disobedient: whereunto also they were appointed.

⁸disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt.

⁹But ye are a elect race, a royal priesthood, a holy nation, a people for [God's] own possession, that ye may show forth the excellencies of him who called you out of darkness into his marvellous light:

⁹Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,

¹⁰who in time past were no people, but now are the people of God: who had not obtained mercy, but now have obtained mercy.

¹⁰I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.

¹¹Beloved, I beseech you as sojourners and pilgrims, to abstain from fleshly lust, which war against the soul;

¹¹I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,

¹²having your behavior seemly among the Gentiles; that, wherein they speak against you as evil-doers, they may by your good works, which they behold, glorify God in the day of visitation.

¹²så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.

¹³Be subject to every ordinance of man for the Lord's sake: whether to the king, as supreme;

¹³Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste,

¹⁴or unto governors, as sent by him for vengeance on evil-doers and for praise to them that do well.

¹⁴eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.

¹⁵For so is the will of God, that by well-doing ye should put to silence the ignorance of foolish men:

¹⁵For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet,

¹⁶as free, and not using your freedom for a cloak of wickedness, but as bondservants of God.

¹⁶som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere.

¹⁷Honor all men. Love the brotherhood. Fear God. Honor the king.

¹⁷Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!

¹⁸Servants, [be] in subjection to your masters with all fear; not only to the good and gentle, but also to the froward.

¹⁸I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange!

¹⁹For this is acceptable, if for conscience toward God a man endureth griefs, suffering wrongfully.

¹⁹For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig.

²⁰For what glory is it, if, when ye sin, and are buffeted [for it], ye shall take it patiently? but if, when ye do well, and suffer [for it], ye shall take it patiently, this is acceptable with God.

²⁰For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.

²¹For hereunto were ye called: because Christ also suffered for you, leaving you an example, that ye should follow his steps:

²¹For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor,

²²who did no sin, neither was guile found in his mouth:

²²han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik,

²³who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered threatened not; but committed [himself] to him that judgeth righteously:

²³han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig;

²⁴who his own self bare our sins in his body upon the tree, that we, having died unto sins, might live unto righteousness; by whose stripes ye were healed.

²⁴han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.

²⁵For ye were going astray like sheep; but are now returned unto the Shepherd and Bishop of your souls.

²⁵For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.