¹Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;

¹Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,

²and sent Timothy, our brother and God's minister in the gospel of Christ, to establish you, and to comfort [you] concerning your faith;

²og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro,

³that no man be moved by these afflictions; for yourselves know that hereunto we are appointed.

³at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;

⁴For verily, when we were with you, we told you beforehand that we are to suffer affliction; even as it came to pass, and ye know.

⁴for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet.

⁵For this cause I also, when I could no longer forbear, sent that I might know your faith, lest by any means the tempter had tempted you, and our labor should be in vain.

⁵Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves

⁶But when Timothy came even now unto us from you, and brought us glad tidings of your faith and love, and that ye have good remembrance of us always, longing to see us, even as we also [to see] you;

⁶Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder,

⁷for this cause, brethren, we were comforted over you in all our distress and affliction through your faith:

⁷så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro.

⁸for now we live, if ye stand fast in the Lord.

⁸For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren.

⁹For what thanksgiving can we render again unto God for you, for all the joy wherewith we joy for your sakes before our God;

⁹For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn,

¹⁰night and day praying exceedingly that we may see your face, and may perfect that which is lacking in your faith?

¹⁰idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro?

¹¹Now may our God and Father himself, and our Lord Jesus, direct our way unto you:

¹¹Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder!

¹²and the Lord make you to increase and abound in love one toward another, and toward all men, even as we also [do] toward you;

¹²Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder,

¹³to the end he may establish your hearts unblameable in holiness before our God and Father, at the coming of our Lord Jesus with all his saints.

¹³forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!