¹Now I Paul myself entreat you by the meekness and gentleness of Christ, I who in your presence am lowly among you, but being absent am of good courage toward you:

¹Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder;

²yea, I beseech you, that I may not when present show courage with the confidence wherewith I count to be bold against some, who count of us as if we walked according to the flesh.

²men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis.

³For though we walk in the flesh, we do not war according to the flesh

³For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis;

⁴(for the weapons of our warfare are not of the flesh, but mighty before God to the casting down of strongholds),

⁴for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker,

⁵casting down imaginations, and every high thing that is exalted against the knowledge of God, and bringing every thought into captivity to the obedience of Christ;

⁵idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,

⁶and being in readiness to avenge all disobedience, when your obedience shall be made full.

⁶og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen.

⁷Ye look at the things that are before your face. If any man trusteth in himself that he is Christ's, let him consider this again with himself, that, even as he is Christ's, so also are we.

⁷I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi.

⁸For though I should glory somewhat abundantly concerning our authority (which the Lord gave for building you up, and not for casting you down), I shall not be put to shame:

⁸For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme,

⁹that I may not seem as if I would terrify you by my letters.

⁹forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev.

¹⁰For, His letters, they say, are weighty and strong; but his bodily presence is weak, and his speech of no account.

¹⁰For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet.

¹¹Let such a one reckon this, that, what we are in word by letters when we are absent, such [are we] also in deed when we are present.

¹¹Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning.

¹²For we are not bold to number or compare ourselves with certain of them that commend themselves: but they themselves, measuring themselves by themselves, and comparing themselves with themselves, are without understanding.

¹²For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand;

¹³But we will not glory beyond [our] measure, but according to the measure of the province which God apportioned to us as a measure, to reach even unto you.

¹³vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder.

¹⁴For we stretch not ourselves overmuch, as though we reached not unto you: for we came even as far as unto you in the gospel of Christ:

¹⁴For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium -

¹⁵not glorying beyond [our] measure, [that is,] in other men's labors; but having hope that, as your faith groweth, we shall be magnified in you according to our province unto [further] abundance,

¹⁵idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål,

¹⁶so as to preach the gospel even unto the parts beyond you, [and] not to glory in another's province in regard of things ready to our hand.

¹⁶så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket.

¹⁷But he that glorieth, let him glory in the Lord.

¹⁷Men den som roser sig, rose sig i Herren!

¹⁸For not he that commendeth himself is approved, but whom the Lord commendeth.

¹⁸for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål.