¹Are we beginning again to commend ourselves? or need we, as do some, epistles of commendation to you or from you?

¹Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?

²Ye are our epistle, written in our hearts, known and read of all men;

²I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,

³being made manifest that ye are an epistle of Christ, ministered by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God; not in tables of stone, but in tables [that are] hearts of flesh.

³idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.

⁴And such confidence have we through Christ to God-ward:

⁴Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,

⁵not that we are sufficient of ourselves, to account anything as from ourselves; but our sufficiency is from God;

⁵ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,

⁶who also made us sufficient as ministers of a new covenant; not of the letter, but of the spirit: for the letter killeth, but the spirit giveth life.

⁶som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.

⁷But if the ministration of death, written, [and] engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which [glory] was passing away:

⁷Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,

⁸how shall not rather the ministration of the spirit be with glory?

⁸hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!

⁹For if the ministration of condemnation hath glory, much rather doth the ministration of righteousness exceed in glory.

⁹For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;

¹⁰For verily that which hath been made glorious hath not been made glorious in this respect, by reason of the glory that surpasseth.

¹⁰for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.

¹¹For if that which passeth away [was] with glory, much more that which remaineth [is] in glory.

¹¹For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.

¹²Having therefore such a hope, we use great boldness of speech,

¹²Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,

¹³and [are] not as Moses, [who] put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away:

¹³og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.

¹⁴but their minds were hardened: for until this very day at the reading of the old covenant the same veil remaineth, it not being revealed [to them] that it is done away in Christ.

¹⁴Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.

¹⁵But unto this day, whensoever Moses is read, a veil lieth upon their heart.

¹⁵Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;

¹⁶But whensoever it shall turn to the Lord, the veil is taken away.

¹⁶men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.

¹⁷Now the Lord is the Spirit: and where the Spirit of the Lord is, [there] is liberty.

¹⁷Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

¹⁸But we all, with unveiled face beholding as in a mirror the glory of the Lord, are transformed into the same image from glory to glory, even as from the Lord the Spirit.

¹⁸Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.