¹For we know that if the earthly house of our tabernacle be dissolved, we have a building from God, a house not made with hands, eternal, in the heavens.

¹For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.

²For verily in this we groan, longing to be clothed upon with our habitation which is from heaven:

²For også mens vi er her til huse, sukker vi, fordi vi lenges efter å overklædes med vår bolig fra himmelen,

³if so be that being clothed we shall not be found naked.

³så sant vi skal bli funnet iklædd, ikke nakne.

⁴For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.

⁴For vi som er i denne hytte, sukker under byrden, fordi vi ikke vil avklædes, men overklædes, forat det dødelige kan bli opslukt av livet.

⁵Now he that wrought us for this very thing is God, who gave unto us the earnest of the Spirit.

⁵Men den som har satt oss i stand just til dette, er Gud, han som og har gitt oss Ånden til pant.

⁶Being therefore always of good courage, and knowing that, whilst we are at home in the body, we are absent from the Lord

⁶Derfor er vi alltid frimodige og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren;

⁷(for we walk by faith, not by sight);

⁷for vi vandrer i tro, ikke i beskuelse;

⁸we are of good courage, I say, and are willing rather to be absent from the body, and to be at home with the Lord.

⁸vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren.

⁹Wherefore also we make it our aim, whether at home or absent, to be well-pleasing unto him.

⁹Derfor setter vi og vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham.

¹⁰For we must all be made manifest before the judgment-seat of Christ; that each one may receive the things [done] in the body, according to what he hath done, whether [it be] good or bad.

¹⁰For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt.

¹¹Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are made manifest unto God; and I hope that we are made manifest also in your consciences.

¹¹Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, men for Gud er vi åpenbare; jeg håper og å være åpenbar for eders samvittigheter.

¹²We are not again commending ourselves unto you, but [speak] as giving you occasion of glorying on our behalf, that ye may have wherewith to answer them that glory in appearance, and not in heart.

¹²Vi gir oss nu ikke atter skussmål for eder; men vi gir eder leilighet til å rose eder av oss, forat I kan ha noget å sette imot dem som roser sig av det de er i det utvortes og ikke i hjertet.

¹³For whether we are beside ourselves, it is unto God; or whether we are of sober mind, it is unto you.

¹³For om vi er fra oss selv, da er det for Gud, og om vi er ved sans og samling, da er det for eder.

¹⁴For the love of Christ constraineth us; because we thus judge, that one died for all, therefore all died;

¹⁴For Kristi kjærlighet tvinger oss,

¹⁵and he died for all, that they that live should no longer live unto themselves, but unto him who for their sakes died and rose again.

¹⁵idet vi har opgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for sig selv, men for ham som er død og opstanden for dem.

¹⁶Wherefore we henceforth know no man after the flesh: even though we have known Christ after the flesh, yet now we know [him so] no more.

¹⁶Derfor kjenner vi fra nu av ikke nogen efter kjødet; har vi og kjent Kristus efter kjødet, så kjenner vi ham dog nu ikke lenger således.

¹⁷Wherefore if any man is in Christ, [he is] a new creature: the old things are passed away; behold, they are become new.

¹⁷Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!

¹⁸But all things are of God, who reconciled us to himself through Christ, and gave unto us the ministry of reconciliation;

¹⁸Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste,

¹⁹to wit, that God was in Christ reconciling the world unto himself, not reckoning unto them their trespasses, and having committed unto us the word of reconciliation.

¹⁹fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen.

²⁰We are ambassadors therefore on behalf of Christ, as though God were entreating by us: we beseech [you] on behalf of Christ, be ye reconciled to God.

²⁰Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!

²¹Him who knew no sin he made [to be] sin on our behalf; that we might become the righteousness of God in him.

²¹Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.