¹And working together [with him] we entreat also that ye receive not the grace of God in vain

¹Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

²(for he saith, At an acceptable time I hearkened unto thee, And in a day of salvation did I succor thee: behold, now is the acceptable time; behold, now is the day of salvation):

²Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

³giving no occasion of stumbling in anything, that our ministration be not blamed;

³Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

⁴but in everything commending ourselves, as ministers of God, in much patience, in afflictions, in necessities, in distresses,

⁴men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

⁵in stripes, in imprisonments, in tumults, in labors, in watchings, in fastings;

⁵under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

⁶in pureness, in knowledge, in long suffering, in kindness, in the Holy Spirit, in love unfeigned,

⁶ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

⁷in the word of truth, in the power of God; by the armor of righteousness on the right hand and on the left,

⁷ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

⁸by glory and dishonor, by evil report and good report; as deceivers, and [yet] true;

⁸i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

⁹as unknown, and [yet] well known; as dying, and behold, we live; as chastened, and not killed;

⁹som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

¹⁰as sorrowful, yet always rejoicing; as poor, yet making many rich; as having nothing, and [yet] possessing all things.

¹⁰som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

¹¹Our mouth is open unto you, O Corinthians, our heart is enlarged.

¹¹Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

¹²Ye are not straitened in us, but ye are straitened in your own affections.

¹²I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

¹³Now for a recompense in like kind (I speak as unto [my] children), be ye also enlarged.

¹³Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

¹⁴Be not unequally yoked with unbelievers: for what fellowship have righteousness and iniquity? or what communion hath light with darkness?

¹⁴Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

¹⁵And what concord hath Christ with Belial? or what portion hath a believer with an unbeliever?

¹⁵Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

¹⁶And what agreement hath a temple of God with idols? for we are a temple of the living God; even as God said, I will dwell in them, and walk in them; and I will be their God, and they shall be my people.

¹⁶Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

¹⁷Wherefore Come ye out from among them, and be ye separate, saith the Lord, And touch no unclean thing; And I will receive you,

¹⁷Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

¹⁸And will be to you a Father, And ye shall be to me sons and daughters, saith the Lord Almighty.

¹⁸og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.