¹The former treatise I made, O Theophilus, concerning all that Jesus began both to do and to teach,

¹Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære,

²until the day in which he was received up, after that he had given commandment through the Holy Spirit unto the apostles whom he had chosen:

²inntil den dag da han blev optatt, efterat han ved den Hellige Ånd hadde gitt sine bud til de apostler som han hadde utvalgt sig,

³To whom he also showed himself alive after his passion by many proofs, appearing unto them by the space of forty days, and speaking the things concerning the kingdom of God:

³dem som han også fremstilte sig for levende med mange beviser efterat han hadde lidt, idet han i firti dager viste sig for dem og talte om det som hører til Guds rike.

⁴and, being assembled together with them, he charged them not to depart from Jerusalem, but to wait for the promise of the Father, which, [said he], ye heard from me:

⁴Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulde vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av mig;

⁵For John indeed baptized with water; but ye shall be baptized in the Holy Spirit not many days hence.

⁵for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager herefter.

⁶They therefore, when they were come together, asked him, saying, Lord, dost thou at this time restore the kingdom to Israel?

⁶Da de nu var kommet sammen, spurte de ham: Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?

⁷And he said unto them, It is not for you to know times or seasons, which the Father hath set within His own authority.

⁷Han sa til dem: Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt;

⁸But ye shall receive power, when the Holy Spirit is come upon you: and ye shall be my witnesses both in Jerusalem, and in all Judaea and Samaria, and unto the uttermost part of the earth.

⁸men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

⁹And when he had said these things, as they were looking, he was taken up; and a cloud received him out of their sight.

⁹Og da han hadde sagt dette, fór han op mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øine.

¹⁰And while they were looking stedfastly into heaven as he went, behold, two men stood by them in white apparel;

¹⁰Og mens de stirret op mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær,

¹¹who also said, Ye men of Galilee, why stand ye looking into heaven? this Jesus, who was received up from you into heaven shall so come in like manner as ye beheld him going into heaven.

¹¹og de sa: I galileiske menn! hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er optatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare op til himmelen.

¹²Then returned they unto Jerusalem from the mount called Olivet, which is nigh unto Jerusalem, a Sabbath day's journey off.

¹²Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det berg som kalles Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.

¹³And when they were come in, they went up into the upper chamber, where they were abiding; both Peter and John and James and Andrew, Philip and Thomas, Bartholomew and Matthew, James [the son] of Alphaeus, and Simon the Zealot, and Judas [the son] of James.

¹³Og da de var kommet dit, gikk de op på den sal hvor de holdt til både Peter og Johannes, og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus' sønn, og Simon ivreren og Judas, Jakobs sønn;

¹⁴These all with one accord continued stedfastly in prayer, with the women, and Mary the mother of Jesus, and with his brethren.

¹⁴alle disse holdt samdrektig ved i bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

¹⁵And in these days Peter stood up in the midst of the brethren, and said (and there was a multitude of persons [gathered] together, about a hundred and twenty),

¹⁵Og i disse dager stod Peter op midt iblandt brødrene der var samlet en flokk på omkring et hundre og tyve og han sa:

¹⁶Brethren, it was needful that the Scripture should be fulfilled, which the Holy Spirit spake before by the mouth of David concerning Judas, who was guide to them that took Jesus.

¹⁶Brødre! Det skriftord måtte opfylles som den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som blev veiviser for dem som grep Jesus;

¹⁷For he was numbered among us, and received his portion in this ministry.

¹⁷han var jo regnet blandt oss og fikk del i denne tjeneste.

¹⁸(Now this man obtained a field with the reward of his iniquity; and falling headlong, he burst asunder in the midst, and all his bowels gushed out.

¹⁸Han kjøpte sig nu en aker for lønnen for sin ugjerning, og han styrtet ned og brast itu, og alle hans innvoller veltet ut,

¹⁹And it became known to all the dwellers at Jerusalem; insomuch that in their language that field was called Akeldama, that is, The field of blood.)

¹⁹og det blev vitterlig for alle dem som bor i Jerusalem, så at hin aker på deres eget mål fikk navnet Hakeldama, det er blodaker.

²⁰For it is written in the book of Psalms, Let his habitation be made desolate, And let no man dwell therein: and, His office let another take.

²⁰For det er skrevet i Salmenes bok: Hans bolig bli øde, og ingen bo der, og: La en annen få hans embede!

²¹Of the men therefore that have companied with us all the time that the Lord Jesus went in and went out among us,

²¹Derfor bør en av de menn som vandret sammen med oss i all den tid den Herre Jesus gikk inn og ut hos oss,

²²beginning from the baptism of John, unto the day that he was received up from us, of these must one become a witness with us of his resurrection.

²²like fra sin dåp ved Johannes inntil den dag da han blev optatt fra oss en av disse bør sammen med oss bli vidne om hans opstandelse.

²³And they put forward two, Joseph called Barsabbas, who was surnamed Justus, and Matthias.

²³De stilte da frem to, Josef, som kaltes Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias.

²⁴And they prayed, and said, Thou, Lord, who knowest the hearts of all men, show of these two the one whom thou hast chosen,

²⁴Og de bad således: Du, Herre, som kjenner alles hjerter! vis oss hvem du har utvalgt av disse to

²⁵to take the place in this ministry and apostleship from which Judas fell away, that he might go to his own place.

²⁵til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas gikk bort fra for å gå til sitt eget sted!

²⁶And they gave lots for them; and the lot fell upon Matthias; and he was numbered with the eleven apostles.

²⁶Så kastet de lodd mellem dem, og loddet falt på Mattias, og han blev regnet sammen med de elleve apostler.