¹And when the day of Pentecost was now come, they were all together in one place.

¹Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.

²And suddenly there came from heaven a sound as of the rushing of a mighty wind, and it filled all the house where they were sitting.

²Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.

³And there appeared unto them tongues parting asunder, like as of fire; and it sat upon each one of them.

³Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.

⁴And they were all filled with the Holy Spirit, and began to speak with other tongues, as the Spirit gave them utterance.

⁴Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.

⁵Now there were dwelling at Jerusalem Jews, devout men, from every nation under heaven.

⁵Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.

⁶And when this sound was heard, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speaking in his own language.

⁶Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;

⁷And they were all amazed and marvelled, saying, Behold, are not all these that speak Galilaeans?

⁷og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?

⁸And how hear we, every man in our own language wherein we were born?

⁸Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,

⁹Parthians and Medes and Elamites, and the dwellers in Mesopotamia, in Judaea and Cappadocia, in Pontus and Asia,

⁹vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,

¹⁰in Phrygia and Pamphylia, in Egypt and the parts of Libya about Cyrene, and sojourners from Rome, both Jews and proselytes,

¹⁰Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,

¹¹Cretans and Arabians, we hear them speaking in our tongues the mighty works of God.

¹¹både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?

¹²And they were all amazed, and were perplexed, saying one to another, What meaneth this?

¹²Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?

¹³But others mocking said, They are filled with new wine.

¹³Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!

¹⁴But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spake forth unto them, [saying], Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and give ear unto my words.

¹⁴Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!

¹⁵For these are not drunken, as ye suppose; seeing it is [but] the third hour of the day.

¹⁵For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;

¹⁶but this is that which hath been spoken through the prophet Joel:

¹⁶men dette er det som er sagt ved profeten Joel:

¹⁷And it shall be in the last days, saith God, I will pour forth of my Spirit upon all flesh: And your sons and your daughters shall prophesy, And your young men shall see visions, And your old men shall dream dreams:

¹⁷Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;

¹⁸Yea and on my servants and on my handmaidens in those days Will I pour forth of my Spirit; and they shall prophesy.

¹⁸ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.

¹⁹And I will show wonders in the heaven above, And signs on the earth beneath; Blood, and fire, and vapor of smoke:

¹⁹Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;

²⁰The sun shall be turned into darkness, And the moon into blood, Before the day of the Lord come, That great and notable [day].

²⁰solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.

²¹And it shall be, that whosoever shall call on the name of the Lord shall be saved.

²¹Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.

²²Ye men of Israel, hear these words: Jesus of Nazareth, a man approved of God unto you by mighty works and wonders and signs which God did by him in the midst of you, even as ye yourselves know;

²²Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,

²³him, being delivered up by the determinate counsel and foreknowledge of God, ye by the hand of lawless men did crucify and slay:

²³han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;

²⁴whom God raised up, having loosed the pangs of death: because it was not possible that he should be holden of it.

²⁴men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.

²⁵For David saith concerning him, I beheld the Lord always before my face; For he is on my right hand, that I should not be moved:

²⁵For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;

²⁶Therefore my heart was glad, and my tongue rejoiced; Moreover my flesh also shall dwell in hope:

²⁶derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;

²⁷Because thou wilt not leave my soul unto Hades, Neither wilt thou give thy Holy One to see corruption.

²⁷for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse;

²⁸Thou madest known unto me the ways of life; Thou shalt make me full of gladness with thy countenance.

²⁸du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.

²⁹Brethren, I may say unto you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us unto this day.

²⁹Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;

³⁰Being therefore a prophet, and knowing that God had sworn with an oath to him, that of the fruit of his loins he would set [one] upon his throne;

³⁰da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,

³¹he foreseeing [this] spake of the resurrection of the Christ, that neither was he left unto Hades, nor did his flesh see corruption.

³¹så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse.

³²This Jesus did God raise up, whereof we all are witnesses.

³²Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.

³³Being therefore by the right hand of God exalted, and having received of the Father the promise of the Holy Spirit, he hath poured forth this, which ye see and hear.

³³Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.

³⁴For David ascended not into the heavens: but he saith himself, The Lord said unto my Lord, Sit thou on my right hand,

³⁴For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,

³⁵Till I make thine enemies the footstool of thy feet.

³⁵til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

³⁶Let all the house of Israel therefore know assuredly, that God hath made him both Lord and Christ, this Jesus whom ye crucified.

³⁶Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.

³⁷Now when they heard [this,] they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?

³⁷Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?

³⁸And Peter [said] unto them, Repent ye, and be baptized every one of you in the name of Jesus Christ unto the remission of your sins; and ye shall receive the gift of the Holy Spirit.

³⁸Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!

³⁹For to you is the promise, and to your children, and to all that are afar off, [even] as many as the Lord our God shall call unto him.

³⁹For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.

⁴⁰And with many other words he testified, and exhorted them, saying, Save yourselves from this crooked generation.

⁴⁰Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!

⁴¹They then that received his word were baptized: and there were added [unto them] in that day about three thousand souls.

⁴¹De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.

⁴²And they continued stedfastly in the apostles' teaching and fellowship, in the breaking of bread and the prayers.

⁴²Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.

⁴³And fear came upon every soul: and many wonders and signs were done through the apostles.

⁴³Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.

⁴⁴And all that believed were together, and had all things common;

⁴⁴Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,

⁴⁵and they sold their possessions and goods, and parted them to all, according as any man had need.

⁴⁵og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,

⁴⁶And day by day, continuing stedfastly with one accord in the temple, and breaking bread at home, they took their food with gladness and singleness of heart,

⁴⁶og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,

⁴⁷praising God, and having favor with all the people. And the Lord added to them day by day those that were saved.

⁴⁷idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.