¹Now Peter and John were going up into the temple at the hour of prayer, [being] the ninth [hour].

¹Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.

²And a certain man that was lame from his mother's womb was carried, whom they laid daily at the door of the temple which is called Beautiful, to ask alms of them that entered into the temple;

²Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.

³who seeing Peter and John about to go into the temple, asked to receive an alms.

³Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.

⁴And Peter, fastening his eyes upon him, with John, said, Look on us.

⁴Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!

⁵And he gave heed unto them, expecting to receive something from them.

⁵Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.

⁶But Peter said, Silver and gold have I none; but what I have, that give I thee. In the name of Jesus Christ of Nazareth, walk.

⁶Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!

⁷And he took him by the right hand, and raised him up: and immediately his feet and his ankle-bones received strength.

⁷Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,

⁸And leaping up, he stood, and began to walk; and he entered with them into the temple, walking, and leaping, and praising God.

⁸og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.

⁹And all the people saw him walking and praising God:

⁹Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,

¹⁰and they took knowledge of him, that it was he that sat for alms at the Beautiful Gate of the temple; and they were filled with wonder and amazement at that which had happened unto him.

¹⁰og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.

¹¹And as he held Peter and John, all the people ran together unto them in the porch that is called Solomon's, greatly wondering.

¹¹Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.

¹²And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this man? or why fasten ye your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him to walk?

¹²Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?

¹³The God of Abraham, and of Isaac, and of Jacob, the God of our fathers, hath glorified his Servant Jesus; whom ye delivered up, and denied before the face of Pilate, when he had determined to release him.

¹³Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;

¹⁴But ye denied the Holy and Righteous One, and asked for a murderer to be granted unto you,

¹⁴men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,

¹⁵and killed the Prince of life; whom God raised from the dead; whereof we are witnesses.

¹⁵men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.

¹⁶And by faith in his name hath his name made this man strong, whom ye behold and know: yea, the faith which is through him hath given him this perfect soundness in the presence of you all.

¹⁶Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.

¹⁷And now, brethren, I know that in ignorance ye did it, as did also your rulers.

¹⁷Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;

¹⁸But the things which God foreshowed by the mouth of all the prophets, that his Christ should suffer, he thus fulfilled.

¹⁸men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.

¹⁹Repent ye therefore, and turn again, that your sins may be blotted out, that so there may come seasons of refreshing from the presence of the Lord;

¹⁹Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,

²⁰and that he may send the Christ who hath been appointed for you, [even] Jesus:

²⁰og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,

²¹whom the heaven must receive until the times of restoration of all things, whereof God spake by the mouth of His holy prophets that have been from of old.

²¹som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.

²²Moses indeed said, A prophet shall the Lord God raise up unto you from among your brethren, like unto me. To him shall ye hearken in all things whatsoever he shall speak unto you.

²²Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;

²³And it shall be, that every soul that shall not hearken to that prophet, shall be utterly destroyed from among the people.

²³og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.

²⁴Yea and all the prophets from Samuel and them that followed after, as many as have spoken, they also told of these days.

²⁴Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.

²⁵Ye are the sons of the prophets, and of the covenant which God made with your fathers, saying unto Abraham, And in thy seed shall all the families of the earth be blessed.

²⁵I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.

²⁶Unto you first God, having raised up his Servant, sent him to bless you, in turning away every one of you from your iniquities.

²⁶I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.