¹I therefore, the prisoner in the Lord, beseech you to walk worthily of the calling wherewith ye were called,

¹Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,

²with all lowliness and meekness, with longsuffering, forbearing one another in love;

²med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,

³giving diligence to keep the unity of the Spirit in the bond of peace.

³idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

⁴[There is] one body, and one Spirit, even as also ye were called in one hope of your calling;

⁴Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;

⁵one Lord, one faith, one baptism,

⁵én Herre, én tro, én dåp,

⁶one God and Father of all, who is over all, and through all, and in all.

⁶én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.

⁷But unto each one of us was the grace given according to the measure of the gift of Christ.

⁷Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.

⁸Wherefore he saith, When he ascended on high, he led captivity captive, And gave gifts unto men.

⁸Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.

⁹(Now this, He ascended, what is it but that he also descended into the lower parts of the earth?

⁹Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?

¹⁰He that descended is the same also that ascended far above all the heavens, that he might fill all things.)

¹⁰Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.

¹¹And he gave some [to be] apostles; and some, prophets; and some, evangelists; and some, pastors and teachers;

¹¹Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,

¹²for the perfecting of the saints, unto the work of ministering, unto the building up of the body of Christ:

¹²forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,

¹³till we all attain unto the unity of the faith, and of the knowledge of the Son of God, unto a fullgrown man, unto the measure of the stature of the fulness of Christ:

¹³inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

¹⁴that we may be no longer children, tossed to and fro and carried about with every wind of doctrine, by the sleight of men, in craftiness, after the wiles of error;

¹⁴forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,

¹⁵but speaking truth in love, we may grow up in all things into him, who is the head, [even] Christ;

¹⁵men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,

¹⁶from whom all the body fitly framed and knit together through that which every joint supplieth, according to the working in [due] measure of each several part, maketh the increase of the body unto the building up of itself in love.

¹⁶av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

¹⁷This I say therefore, and testify in the Lord, that ye no longer walk as the Gentiles also walk, in the vanity of their mind,

¹⁷Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,

¹⁸being darkened in their understanding, alienated from the life of God, because of the ignorance that is in them, because of the hardening of their heart;

¹⁸formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,

¹⁹who being past feeling gave themselves up to lasciviousness, to work all uncleanness with greediness.

¹⁹de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.

²⁰But ye did not so learn Christ;

²⁰Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,

²¹if so be that ye heard him, and were taught in him, even as truth is in Jesus:

²¹om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,

²²that ye put away, as concerning your former manner of life, the old man, that waxeth corrupt after the lusts of deceit;

²²at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,

²³and that ye be renewed in the spirit of your mind,

²³men fornyes i eders sinns ånd

²⁴and put on the new man, that after God hath been created in righteousness and holiness of truth.

²⁴og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.

²⁵Wherefore, putting away falsehood, speak ye truth each one with his neighbor: for we are members one of another.

²⁵Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!

²⁶Be ye angry, and sin not: let not the sun go down upon your wrath:

²⁶Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,

²⁷neither give place to the devil.

²⁷og gi ikke djevelen rum!

²⁸Let him that stole steal no more: but rather let him labor, working with his hands the thing that is good, that he may have whereof to give to him that hath need.

²⁸Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.

²⁹Let no corrupt speech proceed out of your mouth, but such as is good for edifying as the need may be, that it may give grace to them that hear.

²⁹Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;

³⁰And grieve not the Holy Spirit of God, in whom ye were sealed unto the day of redemption.

³⁰og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!

³¹Let all bitterness, and wrath, and anger, and clamor, and railing, be put away from you, with all malice:

³¹Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;

³²and be ye kind one to another, tenderhearted, forgiving each other, even as God also in Christ forgave you.

³²men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!