1Be ye therefore imitators of God, as beloved children;
1Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,
2and walk in love, even as Christ also loved you, and gave himself up for us, an offering and a sacrifice to God for an odor of a sweet smell.
2og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.
3But fornication, and all uncleanness, or covetousness, let it not even be named among you, as becometh saints;
3Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,
4nor filthiness, nor foolish talking, or jesting, which are not befitting: but rather giving of thanks.
4heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.
5For this ye know of a surety, that no fornicator, nor unclean person, nor covetous man, who is an idolater, hath any inheritance in the kingdom of Christ and God.
5For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.
6Let no man deceive you with empty words: for because of these things cometh the wrath of God upon the sons of disobedience.
6La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;
7Be not ye therefore partakers with them;
7ha derfor ikke noget med dem å gjøre!
8For ye were once darkness, but are now light in the Lord: walk as children of light
8For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -
9(for the fruit of the light is in all goodness and righteousness and truth),
9for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -
10proving what is well-pleasing unto the Lord;
10idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,
11and have no fellowship with the unfruitful works of darkness, but rather even reprove them;
11og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!
12for the things which are done by them in secret it is a shame even to speak of.
12For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;
13But all things when they are reproved are made manifest by the light: for everything that is made manifest is light.
13men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.
14Wherefore [he] saith, Awake, thou that sleepest, and arise from the dead, and Christ shall shine upon thee.
14Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.
15Look therefore carefully how ye walk, not as unwise, but as wise;
15Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,
16redeeming the time, because the days are evil.
16så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.
17Wherefore be ye not foolish, but understand what the will of the Lord is.
17Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!
18And be not drunken with wine, wherein is riot, but be filled with the Spirit;
18Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,
19speaking one to another in psalms and hymns and spiritual songs, singing and making melody with your heart to the Lord;
19så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,
20giving thanks always for all things in the name of our Lord Jesus Christ to God, even the Father;
20og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,
21subjecting yourselves one to another in the fear of Christ.
21og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.
22Wives, [be in subjection] unto your own husbands, as unto the Lord.
22I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!
23For the husband is the head of the wife, and Christ also is the head of the church, [being] himself the saviour of the body.
23for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.
24But as the church is subject to Christ, so [let] the wives also [be] to their husbands in everything.
24Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.
25Husbands, love your wives, even as Christ also loved the church, and gave himself up for it;
25I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,
26that he might sanctify it, having cleansed it by the washing of water with the word,
26for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,
27that he might present the church to himself a glorious [church], not having spot or wrinkle or any such thing; but that it should be holy and without blemish.
27forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.
28Even so ought husbands also to love their own wives as their own bodies. He that loveth his own wife loveth himself:
28Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;
29for no man ever hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as Christ also the church;
29ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;
30because we are members of his body.
30for vi er hans legemes lemmer.
31For this cause shall a man leave his father and mother, and shall cleave to his wife; and the two shall become one flesh.
31Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
32This mystery is great: but I speak in regard of Christ and of the church.
32Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.
33Nevertheless do ye also severally love each one his own wife even as himself; and [let] the wife [see] that she fear her husband.
33Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.