1Now faith is assurance of [things] hoped for, a conviction of things not seen.
1Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.
2For therein the elders had witness borne to them.
2For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd.
3By faith we understand that the worlds have been framed by the word of God, so that what is seen hath not been made out of things which appear.
3Ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord, så det som sees, ikke blev til av det synlige.
4By faith Abel offered unto God a more excellent sacrifice than Cain, through which he had witness borne to him that he was righteous, God bearing witness in respect of his gifts: and through it he being dead yet speaketh.
4Ved tro bar Abel frem for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vidnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vidnet om hans gaver, og ved den taler han ennu efter sin død.
5By faith Enoch was translated that he should not see death; and he was not found, because God translated him: for he hath had witness borne to him that before his translation he had been well-pleasing unto God:
5Ved tro blev Enok bortrykket, så han ikke skulde se døden, og han blev ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han blev bortrykket, fikk han det vidnesbyrd at han tektes Gud;
6And without faith it is impossible to be well-pleasing [unto him]; for he that cometh to God must believe that he is, and [that] he is a rewarder of them that seek after him.
6men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
7By faith Noah, being warned [of God] concerning things not seen as yet, moved with godly fear, prepared an ark to the saving of his house; through which he condemned the world, and became heir of the righteousness which is according to faith.
7Ved tro bygget Noah, varslet av Gud om det som ennu ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden og blev arving til rettferdigheten av tro.
8By faith Abraham, when he was called, obeyed to go out unto a place which he was to receive for an inheritance; and he went out, not knowing whither he went.
8Ved tro var Abraham lydig da han blev kalt, så han drog ut til det sted han skulde få til arv, og han drog ut uten å vite hvorhen han skulde komme;
9By faith he became a sojourner in the land of promise, as in a [land] not his own, dwelling in tents, with Isaac and Jacob, the heirs with him of the same promise:
9ved tro opholdt han sig som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte;
10for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
10for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.
11By faith even Sarah herself received power to conceive seed when she was past age, since she counted him faithful who had promised:
11Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet;
12wherefore also there sprang of one, and him as good as dead, [so many] as the stars of heaven in multitude, and as the sand, which is by the sea-shore, innumerable.
12derfor blev det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle.
13These all died in faith, not having received the promises, but having seen them and greeted them from afar, and having confessed that they were strangers and pilgrims on the earth.
13I tro døde alle disse uten at de hadde opnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
14For they that say such things make it manifest that they are seeking after a country of their own.
14For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland;
15And if indeed they had been mindful of that [country] from which they went out, they would have had opportunity to return.
15og dersom de hadde tenkt på det som de var kommet fra, da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake;
16But now they desire a better [country], that is, a heavenly: wherefore God is not ashamed of them, to be called their God; for he hath prepared for them a city.
16men nu stunder de efter et bedre, det er et himmelsk; derfor skammer Gud sig ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem.
17By faith Abraham, being tried, offered up Isaac: yea, he that had gladly received the promises was offering up his only begotten [son];
17Ved tro ofret Abraham Isak dengang han blev fristet; ja, sin enbårne ofret han som hadde fått løftene,
18even he to whom it was said, In Isaac shall thy seed be called:
18han som det blev sagt til: I Isak skal det nevnes dig en ætt;
19accounting that God [is] able to raise up, even from the dead; from whence he did also in a figure receive him back.
19for han tenkte at Gud er mektig endog til å opvekke fra de døde, og derfra fikk han ham og likesom tilbake.
20By faith Isaac blessed Jacob and Esau, even concerning things to come.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, med syn på det som skulde komme.
21By faith Jacob, when he was dying, blessed each of the sons of Joseph; and worshipped, [leaning] upon the top of his staff.
21Ved tro velsignet Jakob døende hver og en av Josefs sønner og tilbad, bøiet over knappen på sin stav.
22By faith Joseph, when his end was nigh, made mention of the departure of the children of Israel; and gave commandment concerning his bones.
22Ved tro talte Josef på sitt siste om Israels barns utgang og gav påbud om sine ben.
23By faith Moses, when he was born, was hid three months by his parents, because they saw he was a goodly child; and they were not afraid of the king's commandment.
23Ved tro blev Moses efter sin fødsel skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at gutten var fager, og de fryktet ikke for kongens bud.
24By faith Moses, when he was grown up, refused to be called the son of Pharaoh's daughter;
24Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn,
25choosing rather to share ill treatment with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
25idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nydelse av synden,
26accounting the reproach of Christ greater riches than the treasures of Egypt: for he looked unto the recompense of reward.
26og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.
27By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
27Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte for kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.
28By faith he kept the passover, and the sprinkling of the blood, that the destroyer of the firstborn should not touch them.
28Ved tro holdt han påsken med blodsprengningen, forat ikke ødeleggeren skulde røre deres førstefødte.
29By faith they passed through the Red sea as by dry land: which the Egyptians assaying to do were swallowed up.
29Ved tro gikk de gjennem det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de.
30By faith the walls of Jericho fell down, after they had been compassed about for seven days.
30Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i syv dager.
31By faith Rahab the harlot perished not with them that were disobedient, having received the spies with peace.
31Ved tro undgikk skjøgen Rahab å gå til grunne med de vantro, da hun hadde tatt imot speiderne med fred.
32And what shall I more say? for the time will fail me if I tell of Gideon, Barak, Samson, Jephthah; of David and Samuel and the prophets:
32Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden vilde bli mig for kort om jeg skulde fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene,
33who through faith subdued kingdoms, wrought righteousness, obtained promises, stopped the mouths of lions,
33som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter opfylt, stoppet gapet på løver,
34quenched the power of fire, escaped the edge of the sword, from weakness were made strong, waxed mighty in war, turned to flight armies of aliens.
34slukket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen efter sykdom, blev veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike;
35Women received their dead by a resurrection: and others were tortured, not accepting their deliverance; that they might obtain a better resurrection:
35kvinner fikk sine døde igjen ved opstandelse; andre blev utspent til pinsel og vilde ikke ta imot utløsning, forat de kunde få del i en bedre opstandelse;
36and others had trial of mockings and scourgings, yea, moreover of bonds and imprisonment:
36andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel;
37they were stoned, they were sawn asunder, they were tempted, they were slain with the sword: they went about in sheepskins, in goatskins; being destitute, afflicted, ill-treated
37de blev stenet, gjennemsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeteskinn, de led mangel, trengsel, hård medferd
38(of whom the world was not worthy), wandering in deserts and mountains and caves, and the holes of the earth.
38- verden var dem ikke verd - de vanket om i utørkener og fjell og huler og jordkløfter.
39And these all, having had witness borne to them through their faith, received not the promise,
39Og enda alle disse fikk vidnesbyrd for sin tro, opnådde de ikke det som var lovt,
40God having provided some better thing concerning us, that apart from us they should not be made perfect.
40fordi Gud forut hadde utsett noget bedre for oss, så de ikke skulde nå fullendelsen uten oss.