¹Now even a first [covenant] had ordinances of divine service, and its sanctuary, [a sanctuary] of this world.

¹Nu hadde vel og den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten og sin jordiske helligdom

²For there was a tabernacle prepared, the first, wherein [were] the candlestick, and the table, and the showbread; which is called the Holy place.

²For der blev laget et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene: dette kalles det Hellige.

³And after the second veil, the tabernacle which is called the Holy of holies;

³Og bak det annet forheng var det telt som kalles det Aller-helligste,

⁴having a golden altar of incense, and the ark of the covenant overlaid round about with gold, wherein [was] a golden pot holding the manna, and Aaron's rod that budded, and the tables of the covenant;

⁴som hadde et røkoffer-alter av gull og paktens ark, som var klædd rundt om med gull, og i denne var en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler,

⁵and above it cherubim of glory overshadowing the mercy-seat; of which things we cannot now speak severally.

⁵og over den herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen; men om disse ting skal vi ikke nu tale stykke for stykke.

⁶Now these things having been thus prepared, the priests go in continually into the first tabernacle, accomplishing the services;

⁶Men da nu dette er laget således, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste;

⁷but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:

⁷men i det annet telt går bare ypperstepresten inn en gang om året, ikke uten blod, som han bærer frem for sig selv og for folkets forseelser,

⁸the Holy Spirit this signifying, that the way into the holy place hath not yet been made manifest, while the first tabernacle is yet standing;

⁸idet den Hellige Ånd herved gir dette til kjenne at veien til helligdommen ennu ikke er åpenbaret så lenge det forreste telt ennu står,

⁹which [is] a figure for the time present; according to which are offered both gifts and sacrifices that cannot, as touching the conscience, make the worshipper perfect,

⁹for dette er et billede inntil den nuværende tid, og svarende til dette bæres det da frem både gaver og slaktoffer,

¹⁰[being] only (with meats and drinks and divers washings) carnal ordinances, imposed until a time of reformation.

¹⁰som dog ikke makter å gjøre den fullkommen efter samvittigheten som tjener Gud, men som bare, sammen med mat og drikke og alle slags tvetninger, er kjødelige forskrifter, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk.

¹¹But Christ having come a high priest of the good things to come, through the greater and more perfect tabernacle, not made with hands, that is to say, not of this creation,

¹¹Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennem det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning,

¹²nor yet through the blood of goats and calves, but through his own blood, entered in once for all into the holy place, having obtained eternal redemption.

¹²og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning.

¹³For if the blood of goats and bulls, and the ashes of a heifer sprinkling them that have been defiled, sanctify unto the cleanness of the flesh:

¹³For så sant blodet av bukker og okser og asken av en kvige, når den sprenges på de urene, helliger til kjødets renhet,

¹⁴how much more shall the blood of Christ, who through the eternal Spirit offered himself without blemish unto God, cleanse your conscience from dead works to serve the living God?

¹⁴hvor meget mere skal da Kristi blod, han som ved en evig ånd bar sig selv frem som et ulastelig offer for Gud, rense eders samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud!

¹⁵And for this cause he is the mediator of a new covenant, that a death having taken place for the redemption of the transgressions that were under the first covenant, they that have been called may receive the promise of the eternal inheritance.

¹⁵Og derfor er han mellemmann for en ny pakt, forat de kalte skal få den evige arv som var lovt, efterat en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.

¹⁶For where a testament is, there must of necessity be the death of him that made it.

¹⁶For hvor det er et testament, der er det nødvendig at dens død som har oprettet det, blir godtgjort;

¹⁷For a testament is of force where there hath been death: for it doth never avail while he that made it liveth.

¹⁷for et testament kommer først til å gjelde efter døden, da det aldri har kraft så lenge den lever som oprettet det.

¹⁸Wherefore even the first [covenant] hath not been dedicated without blood.

¹⁸Derfor er heller ikke den første pakt blitt innvidd uten blod;

¹⁹For when every commandment had been spoken by Moses unto all the people according to the law, he took the blood of the calves and the goats, with water and scarlet wool and hyssop, and sprinkled both the book itself and all the people,

¹⁹for da ethvert bud efter loven var blitt forkynt av Moses for alt folket, tok han blodet av kalvene og bukkene tillikemed vann og skarlagenrød ull og isop og sprengte det både på boken selv og på alt folket, idet han sa:

²⁰saying, This is the blood of the covenant which God commanded to you-ward.

²⁰Dette er den pakts blod som Gud har foreskrevet for eder.

²¹Moreover the tabernacle and all the vessels of the ministry he sprinkled in like manner with the blood.

²¹Men også teltet og alle gudstjenestens redskaper oversprengte han i like måte med blod.

²²And according to the law, I may almost say, all things are cleansed with blood, and apart from shedding of blood there is no remission.

²²Og næsten alt blir efter loven renset med blod, og uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse.

²³It was necessary therefore that the copies of the things in the heavens should be cleansed with these; but the heavenly things themselves with better sacrifices than these.

²³Det er altså nødvendig at avbilledene av de himmelske ting blir renset ved dette, men de himmelske ting selv ved bedre offer enn disse.

²⁴For Christ entered not into a holy place made with hands, like in pattern to the true; but into heaven itself, now to appear before the face of God for us:

²⁴For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld,

²⁵nor yet that he should offer himself often, as the high priest entereth into the holy place year by year with blood not his own;

²⁵og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod;

²⁶else must he often have suffered since the foundation of the world: but now once at the end of the ages hath he been manifested to put away sin by the sacrifice of himself.

²⁶ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden blev grunnlagt; men nu er han åpenbaret en gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.

²⁷And inasmuch as it is appointed unto men once to die, and after this [cometh] judgment;

²⁷Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom,

²⁸so Christ also, having been once offered to bear the sins of many, shall appear a second time, apart from sin, to them that wait for him, unto salvation.

²⁸således skal og Kristus, efter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare sig, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.