¹Whence [come] wars and whence [come] fightings among you? [come they] not hence, [even] of your pleasures that war in your members?

¹Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?

²Ye lust, and have not: ye kill, and covet, and cannot obtain: ye fight and war; ye have not, because ye ask not.

²I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;

³Ye ask, and receive not, because ye ask amiss, that ye may spend [it] in your pleasures.

³I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.

⁴Ye adulteresses, know ye not that the friendship of the world is enmity with God? Whosoever therefore would be a friend of the world maketh himself an enemy of God.

⁴I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.

⁵Or think ye that the scripture speaketh in vain? Doth the spirit which he made to dwell in us long unto envying?

⁵Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.

⁶But he giveth more grace. Wherefore [the scripture] saith, God resisteth the proud, but giveth grace to the humble.

⁶Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

⁷Be subject therefore unto God; but resist the devil, and he will flee from you.

⁷Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;

⁸Draw nigh to God, and he will draw nigh to you. Cleanse your hands, ye sinners; and purify your hearts, ye doubleminded.

⁸hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!

⁹Be afflicted, and mourn, and weep: let your laughter be turned to mourning, and your joy to heaviness.

⁹Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!

¹⁰Humble yourselves in the sight of the Lord, and he shall exalt you.

¹⁰Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!

¹¹Speak not one against another, brethren. He that speaketh against a brother, or judgeth his brother, speaketh against the law, and judgeth the law: but if thou judgest the law, thou art not a doer of the law, but a judge.

¹¹Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.

¹²One [only] is the lawgiver and judge, [even] he who is able to save and to destroy: but who art thou that judgest thy neighbor?

¹²Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?

¹³Come now, ye that say, To-day or to-morrow we will go into this city, and spend a year there, and trade, and get gain:

¹³Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,

¹⁴whereas ye know not what shall be on the morrow. What is your life? For ye are a vapor, that appeareth for a little time, and then vanisheth away.

¹⁴I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!

¹⁵For that ye ought to say, If the Lord will, we shall both live, and do this or that.

¹⁵Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.

¹⁶But now ye glory in your vauntings: all such glorying is evil.

¹⁶Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.

¹⁷To him therefore that knoweth to do good, and doeth it not, to him it is sin.

¹⁷Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.