1Be not many [of you] teachers, my brethren, knowing that we shall receive heavier judgment.
1Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!
2For in many things we all stumble. If any stumbleth not in word, the same is a perfect man, able to bridle the whole body also.
2For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.
3Now if we put the horses' bridles into their mouths that they may obey us, we turn about their whole body also.
3Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme.
4Behold, the ships also, though they are so great and are driven by rough winds, are yet turned about by a very small rudder, whither the impulse of the steersman willeth.
4Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem.
5So the tongue also is a little member, and boasteth great things. Behold, how much wood is kindled by how small a fire!
5Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand!
6And the tongue is a fire: the world of iniquity among our members is the tongue, which defileth the whole body, and setteth on fire the wheel of nature, and is set on fire by hell.
6Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede.
7For every kind of beasts and birds, of creeping things and things in the sea, is tamed, and hath been tamed by mankind.
7For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;
8But the tongue can no man tame; [it is] a restless evil, [it is] full of deadly poison.
8men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.
9Therewith bless we the Lord and Father; and therewith curse we men, who are made after the likeness of God:
9Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede.
10out of the same mouth cometh forth blessing and cursing. My brethren, these things ought not so to be.
10Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.
11Doth the fountain send forth from the same opening sweet [water] and bitter?
11Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann?
12Can a fig tree, my brethren, yield olives, or a vine figs? Neither [can] salt water yield sweet.
12Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.
13Who is wise and understanding among you? let him show by his good life his works in meekness of wisdom.
13Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!
14But if ye have bitter jealousy and faction in your heart, glory not and lie not against the truth.
14Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!
15This wisdom is not [a wisdom] that cometh down from above, but is earthly, sensual, devilish.
15Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;
16For where jealousy and faction are, there is confusion and every vile deed.
16for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.
17But the wisdom that is from above is first pure, then peaceable, gentle, easy to be entreated, full of mercy and good fruits, without variance, without hypocrisy.
17Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.
18And the fruit of righteousness is sown in peace for them that make peace.
18Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.