1Lo, mine eye hath seen all [this], Mine ear hath heard and understood it.
1Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
2What ye know, [the same] do I know also: I am not inferior unto you.
2Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
3Surely I would speak to the Almighty, And I desire to reason with God.
3Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
4But ye are forgers of lies; Ye are all physicians of no value.
4Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
5Oh that ye would altogether hold your peace! And it would be your wisdom.
5Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
6Hear now my reasoning, And hearken to the pleadings of my lips.
6Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
7Will ye speak unrighteously for God, And talk deceitfully for him?
7Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
8Will ye show partiality to him? Will ye contend for God?
8Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
9Is it good that he should search you out? Or as one deceiveth a man, will ye deceive him?
9Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
10He will surely reprove you If ye do secretly show partiality.
10Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
11Shall not his majesty make you afraid, And his dread fall upon you?
11Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
12Your memorable sayings are proverbs of ashes, Your defences are defences of clay.
12Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}
13Hold your peace, let me alone, that I may speak; And let come on me what will.
13Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
14Wherefore should I take my flesh in my teeth, And put my life in my hand?
14Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.}
15Behold, he will slay me; I have no hope: Nevertheless I will maintain my ways before him.
15Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
16This also shall be my salvation, That a godless man shall not come before him.
16Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
17Hear diligently my speech, And let my declaration be in your ears.
17Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
18Behold now, I have set my cause in order; I know that I am righteous.
18Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
19Who is he that will contend with me? For then would I hold my peace and give up the ghost.
19Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
20Only do not two things unto me; Then will I not hide myself from thy face:
20Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
21Withdraw thy hand far from me; And let not thy terror make me afraid.
21Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
22Then call thou, and I will answer; Or let me speak, and answer thou me.
22Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
23How many are mine iniquities and sins? Make me to know my transgression and my sin.
23Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
24Wherefore hidest thou thy face, And holdest me for thine enemy?
24Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
25Wilt thou harass a driven leaf? And wilt thou pursue the dry stubble?
25Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
26For thou writest bitter things against me, And makest me to inherit the iniquities of my youth:
26siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
27Thou puttest my feet also in the stocks, And markest all my paths; Thou settest a bound to the soles of my feet:
27og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
28Though I am like a rotten thing that consumeth, Like a garment that is moth-eaten.
28og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.