¹Then answered Eliphaz the Temanite, and said,

¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

²Should a wise man make answer with vain knowledge, And fill himself with the east wind?

²Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?

³Should he reason with unprofitable talk, Or with speeches wherewith he can do no good?

³Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?

⁴Yea, thou doest away with fear, And hinderest devotion before God.

⁴Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;

⁵For thine iniquity teacheth thy mouth, And thou choosest the tongue of the crafty.

⁵for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.

⁶Thine own mouth condemneth thee, and not I; Yea, thine own lips testify against thee.

⁶Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.

⁷Art thou the first man that was born? Or wast thou brought forth before the hills?

⁷Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?

⁸Hast thou heard the secret counsel of God? And dost thou limit wisdom to thyself?

⁸Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?

⁹What knowest thou, that we know not? What understandest thou, which is not in us?

⁹Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?

¹⁰With us are both the gray-headed and the very aged men, Much elder than thy father.

¹⁰Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.

¹¹Are the consolations of God too small for thee, Even the word that is gentle toward thee?

¹¹Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?

¹²Why doth thy heart carry thee away? And why do thine eyes flash,

¹²Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -

¹³That against God thou turnest thy spirit, And lettest words go out of thy mouth?

¹³siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

¹⁴What is man, that he should be clean? And he that is born of a woman, that he should be righteous?

¹⁴Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

¹⁵Behold, he putteth no trust in his holy ones; Yea, the heavens are not clean in his sight:

¹⁵Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,

¹⁶How much less one that is abominable and corrupt, A man that drinketh iniquity like water!

¹⁶langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann*. / {* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.}

¹⁷I will show thee, hear thou me; And that which I have seen I will declare:

¹⁷Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,

¹⁸(Which wise men have told From their fathers, and have not hid it;

¹⁸det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,

¹⁹Unto whom alone the land was given, And no stranger passed among them):

¹⁹til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.

²⁰The wicked man travaileth with pain all his days, Even the number of years that are laid up for the oppressor.

²⁰En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.

²¹A sound of terrors is in his ears; In prosperity the destroyer shall come upon him.

²¹Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

²²He believeth not that he shall return out of darkness, And he is waited for of the sword.

²²Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.

²³He wandereth abroad for bread, [saying], Where is it? He knoweth that the day of darkness is ready at his hand.

²³Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .

²⁴Distress and anguish make him afraid; They prevail against him, as a king ready to the battle.

²⁴Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,

²⁵Because he hath stretched out his hand against God, And behaveth himself proudly against the Almighty;

²⁵fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,

²⁶He runneth upon him with a [stiff] neck, With the thick bosses of his bucklers;

²⁶stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,

²⁷Because he hath covered his face with his fatness, And gathered fat upon his loins;

²⁷fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend

²⁸And he hath dwelt in desolate cities, In houses which no man inhabited, Which were ready to become heaps;

²⁸og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.

²⁹He shall not be rich, neither shall his substance continue, Neither shall their possessions be extended on the earth.

²⁹Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

³⁰He shall not depart out of darkness; The flame shall dry up his branches, And by the breath of [God's] mouth shall he go away.

³⁰Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. / {* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.}

³¹Let him not trust in vanity, deceiving himself; For vanity shall be his recompense.

³¹Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.

³²It shall be accomplished before his time, And his branch shall not be green.

³²Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.

³³He shall shake off his unripe grape as the vine, And shall cast off his flower as the olive-tree.

³³Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;

³⁴For the company of the godless shall be barren, And fire shall consume the tents of bribery.

³⁴for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.

³⁵They conceive mischief, and bring forth iniquity, And their heart prepareth deceit.

³⁵De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.