1My spirit is consumed, my days are extinct, The grave is [ready] for me.
1Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.}
2Surely there are mockers with me, And mine eye dwelleth upon their provocation.
2Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3Give now a pledge, be surety for me with thyself; Who is there that will strike hands with me?
3Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.}
4For thou hast hid their heart from understanding: Therefore shalt thou not exalt [them].
4Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5He that denounceth his friends for a prey, Even the eyes of his children shall fail.
5Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.}
6But he hath made me a byword of the people; And they spit in my face.
6Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7Mine eye also is dim by reason of sorrow, And all my members are as a shadow.
7Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8Upright men shall be astonished at this, And the innocent shall stir up himself against the godless.
8Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9Yet shall the righteous hold on his way, And he that hath clean hands shall wax stronger and stronger.
9men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10But as for you all, come on now again; And I shall not find a wise man among you.
10Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11My days are past, my purposes are broken off, Even the thoughts of my heart.
11Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12They change the night into day: The light, [say they], is near unto the darkness.
12Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13If I look for Sheol as my house; If I have spread my couch in the darkness;
13Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,
14If I have said to corruption, Thou art my father; To the worm, [Thou art] my mother, and my sister;
14roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15Where then is my hope? And as for my hope, who shall see it?
15hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
16It shall go down to the bars of Sheol, When once there is rest in the dust.
16Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.}