¹Then Job answered and said,

¹Da tok Job til orde og sa:

²Even to-day is my complaint rebellious: My stroke is heavier than my groaning.

²Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk*. / {* d.e. jeg søker dog å dempe min klage.}

³Oh that I knew where I might find him! That I might come even to his seat!

³Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!

⁴I would set my cause in order before him, And fill my mouth with arguments.

⁴Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.

⁵I would know the words which he would answer me, And understand what he would say unto me.

⁵Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.

⁶Would he contend with me in the greatness of his power? Nay; but he would give heed unto me.

⁶Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?

⁷There the upright might reason with him; So should I be delivered for ever from my judge.

⁷Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.

⁸Behold, I go forward, but he is not [there]; And backward, but I cannot perceive him;

⁸Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;

⁹On the left hand, when he doth work, but I cannot behold him; He hideth himself on the right hand, that I cannot see him.

⁹er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.

¹⁰But he knoweth the way that I take; When he hath tried me, I shall come forth as gold.

¹⁰For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.

¹¹My foot hath held fast to his steps; His way have I kept, and turned not aside.

¹¹Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.

¹²I have not gone back from the commandment of his lips; I have treasured up the words of his mouth more than my necessary food.

¹²Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov* aktet jeg på hans munns ord. / {* RMR 7, 23.}

¹³But he is in one [mind], and who can turn him? And what his soul desireth, even that he doeth.

¹³Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.

¹⁴For he performeth that which is appointed for me: And many such things are with him.

¹⁴For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.

¹⁵Therefore am I terrified at his presence; When I consider, I am afraid of him.

¹⁵Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det*, så bever jeg for ham. / {* JBS 23, 14.}

¹⁶For God hath made my heart faint, And the Almighty hath terrified me;

¹⁶Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,

¹⁷Because I was not cut off before the darkness, Neither did he cover the thick darkness from my face.

¹⁷fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.