¹I made a covenant with mine eyes; How then should I look upon a virgin?

¹En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

²For what is the portion from God above, And the heritage from the Almighty on high?

²Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

³Is it not calamity to the unrighteous, And disaster to the workers of iniquity?

³Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

⁴Doth not he see my ways, And number all my steps?

⁴Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

⁵If I have walked with falsehood, And my foot hath hasted to deceit

⁵Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

⁶(Let me be weighed in an even balance, That God may know mine integrity);

⁶- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

⁷If my step hath turned out of the way, And my heart walked after mine eyes, And if any spot hath cleaved to my hands:

⁷dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

⁸Then let me sow, and let another eat; Yea, let the produce of my field be rooted out.

⁸gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

⁹If my heart hath been enticed unto a woman, And I have laid wait at my neighbor's door;

⁹Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

¹⁰Then let my wife grind unto another, And let others bow down upon her.

¹⁰gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}

¹¹For that were a heinous crime; Yea, it were an iniquity to be punished by the judges:

¹¹For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

¹²For it is a fire that consumeth unto Destruction, And would root out all mine increase.

¹²det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

¹³If I have despised the cause of my man-servant or of my maid-servant, When they contended with me;

¹³Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

¹⁴What then shall I do when God riseth up? And when he visiteth, what shall I answer him?

¹⁴Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

¹⁵Did not he that made me in the womb make him? And did not one fashion us in the womb?

¹⁵Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

¹⁶If I have withheld the poor from [their] desire, Or have caused the eyes of the widow to fail,

¹⁶Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

¹⁷Or have eaten my morsel alone, And the fatherless hath not eaten thereof

¹⁷Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

¹⁸(Nay, from my youth he grew up with me as with a father, And her have I guided from my mother's womb);

¹⁸Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}

¹⁹If I have seen any perish for want of clothing, Or that the needy had no covering;

¹⁹Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

²⁰If his loins have not blessed me, And if he hath not been warmed with the fleece of my sheep;

²⁰Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

²¹If I have lifted up my hand against the fatherless, Because I saw my help in the gate:

²¹Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

²²Then let my shoulder fall from the shoulder-blade, And mine arm be broken from the bone.

²²Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

²³For calamity from God is a terror to me, And by reason of his majesty I can do nothing.

²³For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

²⁴If I have made gold my hope, And have said to the fine gold, [Thou art] my confidence;

²⁴Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

²⁵If I have rejoiced because my wealth was great, And because my hand had gotten much;

²⁵Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

²⁶If I have beheld the sun when it shined, Or the moon walking in brightness,

²⁶Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

²⁷And my heart hath been secretly enticed, And my mouth hath kissed my hand:

²⁷blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}

²⁸This also were an iniquity to be punished by the judges; For I should have denied the God that is above.

²⁸Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

²⁹If I have rejoiced at the destruction of him that hated me, Or lifted up myself when evil found him;

²⁹Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

³⁰(Yea, I have not suffered by mouth to sin By asking his life with a curse);

³⁰Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

³¹If the men of my tent have not said, Who can find one that hath not been filled with his meat?

³¹Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

³²(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);

³²Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

³³If like Adam I have covered my transgressions, By hiding mine iniquity in my bosom,

³³Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

³⁴Because I feared the great multitude, And the contempt of families terrified me, So that I kept silence, and went not out of the door-

³⁴fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

³⁵Oh that I had one to hear me! (Lo, here is my signature, let the Almighty answer me); And [that I had] the indictment which mine adversary hath written!

³⁵Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}

³⁶Surely I would carry it upon my shoulder; I would bind it unto me as a crown:

³⁶Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

³⁷I would declare unto him the number of my steps; As a prince would I go near unto him.

³⁷jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

³⁸If my land crieth out against me, And the furrows thereof weep together;

³⁸Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

³⁹If I have eaten the fruits thereof without money, Or have caused the owners thereof to lose their life:

³⁹dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

⁴⁰Let thistles grow instead of wheat, And cockle instead of barley. The words of Job are ended.

⁴⁰gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.