1Howbeit, Job, I pray thee, hear my speech, And hearken to all my words.
1Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2Behold now, I have opened my mouth; My tongue hath spoken in my mouth.
2Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3My words [shall utter] the uprightness of my heart; And that which my lips know they shall speak sincerely.
3Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4The Spirit of God hath made me, And the breath of the Almighty giveth me life.
4Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5If thou canst, answer thou me; Set [thy words] in order before me, stand forth.
5Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6Behold, I am toward God even as thou art: I also am formed out of the clay.
6Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7Behold, my terror shall not make thee afraid, Neither shall my pressure be heavy upon thee.
7Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8Surely thou hast spoken in my hearing, And I have heard the voice of [thy] words, [saying],
8Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9I am clean, without transgression; I am innocent, neither is there iniquity in me:
9Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10Behold, he findeth occasions against me, He counteth me for his enemy:
10men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11He putteth my feet in the stocks, He marketh all my paths.
11han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12Behold, I will answer thee, in this thou art not just; For God is greater than man.
12Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13Why dost thou strive against him, For that he giveth not account of any of his matters?
13Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14For God speaketh once, Yea twice, [though man] regardeth it not.
14Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15In a dream, in a vision of the night, When deep sleep falleth upon men, In slumberings upon the bed;
15I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16Then he openeth the ears of men, And sealeth their instruction,
16da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17That he may withdraw man [from his] purpose, And hide pride from man;
17for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18He keepeth back his soul from the pit, And his life from perishing by the sword.
18for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19He is chastened also with pain upon his bed, And with continual strife in his bones;
19Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20So that his life abhorreth bread, And his soul dainty food.
20Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21His flesh is consumed away, that it cannot be seen; And his bones that were not seen stick out.
21Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22Yea, his soul draweth near unto the pit, And his life to the destroyers.
22hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23If there be with him an angel, An interpreter, one among a thousand, To show unto man what is right for him;
23Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24Then [God] is gracious unto him, and saith, Deliver him from going down to the pit, I have found a ransom.
24da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25His flesh shall be fresher than a child's; He returneth to the days of his youth.
25Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26He prayeth unto God, and he is favorable unto him, So that he seeth his face with joy: And he restoreth unto man his righteousness.
26Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27He singeth before men, and saith, I have sinned, and perverted that which was right, And it profited me not:
27Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28He hath redeemed my soul from going into the pit, And my life shall behold the light.
28han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29Lo, all these things doth God work, Twice, [yea] thrice, with a man,
29Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30To bring back his soul from the pit, That he may be enlightened with the light of the living.
30for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31Mark well, O Job, hearken unto me: Hold thy peace, and I will speak.
31Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32If thou hast anything to say, answer me: Speak, for I desire to justify thee.
32Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33If not, hearken thou unto me: Hold thy peace, and I will teach thee wisdom.
33Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.