¹Moreover Elihu answered and said,

¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

²Hear my words, ye wise men; And give ear unto me, ye that have knowledge.

²Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

³For the ear trieth words, As the palate tasteth food.

³Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

⁴Let us choose for us that which is right: Let us know among ourselves what is good.

⁴La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

⁵For Job hath said, I am righteous, And God hath taken away my right:

⁵Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

⁶Notwithstanding my right I am [accounted] a liar; My wound is incurable, [though I am] without transgression.

⁶tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

⁷What man is like Job, Who drinketh up scoffing like water,

⁷Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

⁸Who goeth in company with the workers of iniquity, And walketh with wicked men?

⁸og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

⁹For he hath said, It profiteth a man nothing That he should delight himself with God.

⁹For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

¹⁰Therefore hearken unto me, ye men of understanding: Far be it from God, that he should do wickedness, And from the Almighty, that he should commit iniquity.

¹⁰Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

¹¹For the work of a man will he render unto him, And cause every man to find according to his ways.

¹¹Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

¹²Yea, of a surety, God will not do wickedly, Neither will the Almighty pervert justice.

¹²Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

¹³Who gave him a charge over the earth? Or who hath disposed the whole world?

¹³Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

¹⁴If he set his heart upon himself, [If] he gather unto himself his spirit and his breath;

¹⁴Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

¹⁵All flesh shall perish together, And man shall turn again unto dust.

¹⁵da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

¹⁶If now [thou hast] understanding, hear this: Hearken to the voice of my words.

¹⁶Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

¹⁷Shall even one that hateth justice govern? And wilt thou condemn him that is righteous [and] mighty?-

¹⁷Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

¹⁸[Him] that saith to a king, [Thou art] vile, [Or] to nobles, [Ye are] wicked;

¹⁸Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

¹⁹That respecteth not the persons of princes, Nor regardeth the rich more than the poor; For they all are the work of his hands.

¹⁹Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

²⁰In a moment they die, even at midnight; The people are shaken and pass away, And the mighty are taken away without hand.

²⁰I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

²¹For his eyes are upon the ways of a man, And he seeth all his goings.

²¹For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

²²There is no darkness, nor thick gloom, Where the workers of iniquity may hide themselves.

²²det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

²³For he needeth not further to consider a man, That he should go before God in judgment.

²³Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

²⁴He breaketh in pieces mighty men [in ways] past finding out, And setteth others in their stead.

²⁴Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

²⁵Therefore he taketh knowledge of their works; And he overturneth them in the night, so that they are destroyed.

²⁵Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

²⁶He striketh them as wicked men In the open sight of others;

²⁶Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

²⁷Because they turned aside from following him, And would not have regard in any of his ways:

²⁷for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

²⁸So that they caused the cry of the poor to come unto him, And he heard the cry of the afflicted.

²⁸forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

²⁹When he giveth quietness, who then can condemn? And when he hideth his face, who then can behold him? Alike whether [it be done] unto a nation, or unto a man:

²⁹Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

³⁰That the godless man reign not, That there be none to ensnare the people.

³⁰forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

³¹For hath any said unto God, I have borne [chastisement], I will not offend [any more]:

³¹For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

³²That which I see not teach thou me: If I have done iniquity, I will do it no more?

³²det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

³³Shall his recompense be as thou wilt, that thou refusest it? For thou must choose, and not I: Therefore speak what thou knowest.

³³Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

³⁴Men of understanding will say unto me, Yea, every wise man that heareth me:

³⁴Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

³⁵Job speaketh without knowledge, And his words are without wisdom.

³⁵Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

³⁶Would that Job were tried unto the end, Because of his answering like wicked men.

³⁶Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

³⁷For he addeth rebellion unto his sin; He clappeth his hands among us, And multiplieth his words against God.

³⁷For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}