¹Moreover Elihu answered and said,

¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

²Thinkest thou this to be [thy] right, [Or] sayest thou, My righteousness is more than God's,

²Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

³That thou sayest, What advantage will it be unto thee? [And], What profit shall I have, more than if I had sinned?

³at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

⁴I will answer thee, And thy companions with thee.

⁴Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

⁵Look unto the heavens, and see; And behold the skies, which are higher than thou.

⁵Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

⁶If thou hast sinned, what effectest thou against him? And if thy transgressions be multiplied, what doest thou unto him?

⁶Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

⁷If thou be righteous, what givest thou him? Or what receiveth he of thy hand?

⁷Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

⁸Thy wickedness [may hurt] a man as thou art; And thy righteousness [may profit] a son of man.

⁸Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

⁹By reason of the multitude of oppressions they cry out; They cry for help by reason of the arm of the mighty.

⁹Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

¹⁰But none saith, Where is God my Maker, Who giveth songs in the night,

¹⁰Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}

¹¹Who teacheth us more than the beasts of the earth, And maketh us wiser than the birds of the heavens?

¹¹han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

¹²There they cry, but none giveth answer, Because of the pride of evil men.

¹²Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

¹³Surely God will not hear an empty [cry], Neither will the Almighty regard it.

¹³Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

¹⁴How much less when thou sayest thou beholdest him not, The cause is before him, and thou waitest for him!

¹⁴Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

¹⁵But now, because he hath not visited in his anger, Neither doth he greatly regard arrogance;

¹⁵Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

¹⁶Therefore doth Job open his mouth in vanity; He multiplieth words without knowledge.

¹⁶Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.