1Canst thou draw out leviathan with a fishhook? Or press down his tongue with a cord?
1Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
2Canst thou put a rope into his nose? Or pierce his jaw through with a hook?
2Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
3Will he make many supplications unto thee? Or will he speak soft words unto thee?
3Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
4Will he make a covenant with thee, That thou shouldest take him for a servant for ever?
4Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
5Wilt thou play with him as with a bird? Or wilt thou bind him for thy maidens?
5Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
6Will the bands [of fishermen] make traffic of him? Will they part him among the merchants?
6Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
7Canst thou fill his skin with barbed irons, Or his head with fish-spears?
7De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
8Lay thy hand upon him; Remember the battle, and do so no more.
8Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
9Behold, the hope of him is in vain: Will not one be cast down even at the sight of him?
9Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
10None is so fierce that he dare stir him up; Who then is he that can stand before me?
10Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
11Who hath first given unto me, that I should repay him? [Whatsoever is] under the whole heaven is mine.
11Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
12I will not keep silence concerning his limbs, Nor his mighty strength, nor his goodly frame.
12Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
13Who can strip off his outer garment? Who shall come within his jaws?
13På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
14Who can open the doors of his face? Round about his teeth is terror.
14Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
15[His] strong scales are [his] pride, Shut up together [as with] a close seal.
15Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
16One is so near to another, That no air can come between them.
16Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
17They are joined one to another; They stick together, so that they cannot be sundered.
17Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
18His sneezings flash forth light, And his eyes are like the eyelids of the morning.
18Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
19Out of his mouth go burning torches, And sparks of fire leap forth.
19Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.}
20Out of his nostrils a smoke goeth, As of a boiling pot and [burning] rushes.
20Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
21His breath kindleth coals, And a flame goeth forth from his mouth.
21På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
22In his neck abideth strength, And terror danceth before him.
22Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
23The flakes of his flesh are joined together: They are firm upon him; they cannot be moved.
23Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
24His heart is as firm as a stone; Yea, firm as the nether millstone.
24Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
25When he raiseth himself up, the mighty are afraid: By reason of consternation they are beside themselves.
25Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
26If one lay at him with the sword, it cannot avail; Nor the spear, the dart, nor the pointed shaft.
27He counteth iron as straw, [And] brass as rotten wood.
28The arrow cannot make him flee: Sling-stones are turned with him into stubble.
29Clubs are counted as stubble: He laugheth at the rushing of the javelin.
30His underparts are [like] sharp potsherds: He spreadeth [as it were] a threshing-wain upon the mire.
31He maketh the deep to boil like a pot: He maketh the sea like a pot of ointment.
32He maketh a path to shine after him; One would think the deep to be hoary.
33Upon earth there is not his like, That is made without fear.
34He beholdeth everything that is high: He is king over all the sons of pride.