1Then answered Bildad the Shuhite, and said,
1Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2How long wilt thou speak these things? And [how long] shall the words of thy mouth be [like] a mighty wind?
2Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3Doth God pervert justice? Or doth the Almighty pervert righteousness?
3Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4If thy children have sinned against him, And he hath delivered them into the hand of their transgression;
4Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5If thou wouldest seek diligently unto God, And make thy supplication to the Almighty;
5Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6If thou wert pure and upright: Surely now he would awake for thee, And make the habitation of thy righteousness prosperous.
6hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7And though thy beginning was small, Yet thy latter end would greatly increase.
7og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8For inquire, I pray thee, of the former age, And apply thyself to that which their fathers have searched out:
8For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9(For we are but of yesterday, and know nothing, Because our days upon earth are a shadow);
9- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10Shall not they teach thee, and tell thee, And utter words out of their heart?
10de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11Can the rush grow up without mire? Can the flag grow without water?
11Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12Whilst it is yet in its greenness, [and] not cut down, It withereth before any [other] herb.
12Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13So are the paths of all that forget God; And the hope of the godless man shall perish:
13Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14Whose confidence shall break in sunder, And whose trust is a spider's web.
14hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15He shall lean upon his house, but it shall not stand: He shall hold fast thereby, but it shall not endure.
15Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16He is green before the sun, And his shoots go forth over his garden.
16Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17His roots are wrapped about the [stone] -heap, He beholdeth the place of stones.
17om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18If he be destroyed from his place, Then it shall deny him, [saying], I have not seen thee.
18Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19Behold, this is the joy of his way; And out of the earth shall others spring.
19Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20Behold, God will not cast away a perfect man, Neither will he uphold the evil-doers.
20Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21He will yet fill thy mouth with laughter, And thy lips with shouting.
21Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22They that hate thee shall be clothed with shame; And the tent of the wicked shall be no more.
22De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.