¹Jesus therefore six days before the passover came to Bethany, where Lazarus was, whom Jesus raised from the dead.

¹Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.

²So they made him a supper there: and Martha served; but Lazarus was one of them that sat at meat with him.

²Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.

³Mary therefore took a pound of ointment of pure nard, very precious, and anointed the feet of Jesus, and wiped his feet with her hair: and the house was filled with the odor of the ointment.

³Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.

⁴But Judas Iscariot, one of his disciples, that should betray him, saith,

⁴En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:

⁵Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?

⁵Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?

⁶Now this he said, not because he cared for the poor; but because he was a thief, and having the bag took away what was put therein.

⁶Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.

⁷Jesus therefore said, Suffer her to keep it against the day of my burying.

⁷Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;

⁸For the poor ye have always with you; but me ye have not always.

⁸for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

⁹The common people therefore of the Jews learned that he was there: and they came, not for Jesus' sake only, but that they might see Lazarus also, whom he had raised from the dead.

⁹En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.

¹⁰But the chief priests took counsel that they might put Lazarus also to death;

¹⁰Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,

¹¹because that by reason of him many of the Jews went away, and believed on Jesus.

¹¹fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.

¹²On the morrow a great multitude that had come to the feast, when they heard that Jesus was coming to Jerusalem,

¹²Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,

¹³took the branches of the palm trees, and went forth to meet him, and cried out, Hosanna: Blessed [is] he that cometh in the name of the Lord, even the King of Israel.

¹³tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

¹⁴And Jesus, having found a young ass, sat thereon; as it is written,

¹⁴Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:

¹⁵Fear not, daughter of Zion: behold, thy King cometh, sitting on an ass's colt.

¹⁵Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.

¹⁶These things understood not his disciples at the first: but when Jesus was glorified, then remembered they that these things were written of him, and that they had done these things unto him.

¹⁶Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.

¹⁷The multitude therefore that was with him when he called Lazarus out of the tomb, and raised him from the dead, bare witness.

¹⁷Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;

¹⁸For this cause also the multitude went and met him, for that they heard that he had done this sign.

¹⁸derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.

¹⁹The Pharisees therefore said among themselves, Behold how ye prevail nothing: lo, the world is gone after him.

¹⁹Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!

²⁰Now there were certain Greeks among those that went up to worship at the feast:

²⁰Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;

²¹these therefore came to Philip, who was of Bethsaida of Galilee, and asked him, saying, Sir, we would see Jesus.

²¹Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.

²²Philip cometh and telleth Andrew: Andrew cometh, and Philip, and they tell Jesus.

²²Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.

²³And Jesus answereth them, saying, The hour is come, that the Son of man should be glorified.

²³Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.

²⁴Verily, verily, I say unto you, Except a grain of wheat fall into the earth and die, it abideth by itself alone; but if it die, it beareth much fruit.

²⁴Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.

²⁵He that loveth his life loseth it; and he that hateth his life in this world shall keep it unto life eternal.

²⁵Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

²⁶If any man serve me, let him follow me; and where I am, there shall also my servant be: if any man serve me, him will the Father honor.

²⁶Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.

²⁷Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour. But for this cause came I unto this hour.

²⁷Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.

²⁸Father, glorify thy name. There came therefore a voice out of heaven, [saying], I have both glorified it, and will glorify it again.

²⁸Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.

²⁹The multitude therefore, that stood by, and heard it, said that it had thundered: others said, An angel hath spoken to him.

²⁹Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.

³⁰Jesus answered and said, This voice hath not come for my sake, but for your sakes.

³⁰Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.

³¹Now is the judgment of this world: now shall the prince of this world be cast out.

³¹Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,

³²And I, if I be lifted up from the earth, will draw all men unto myself.

³²og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.

³³But this he said, signifying by what manner of death he should die.

³³Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.

³⁴The multitude therefore answered him, We have heard out of the law that the Christ abideth for ever: and how sayest thou, The Son of man must be lifted up? who is this Son of man?

³⁴Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn?

³⁵Jesus therefore said unto them, Yet a little while is the light among you. Walk while ye have the light, that darkness overtake you not: and he that walketh in the darkness knoweth not whither he goeth.

³⁵Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

³⁶While ye have the light, believe on the light, that ye may become sons of light. These things spake Jesus, and he departed and hid himself from them.

³⁶Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.

³⁷But though he had done so many signs before them, yet they believed not on him:

³⁷Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,

³⁸that the word of Isaiah the prophet might be fulfilled, which he spake, Lord, who hath believed our report? And to whom hath the arm of the Lord been revealed?

³⁸forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?

³⁹For this cause they could not believe, for that Isaiah said again,

³⁹Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:

⁴⁰He hath blinded their eyes, and he hardened their heart; Lest they should see with their eyes, and perceive with their heart, And should turn, And I should heal them.

⁴⁰Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.

⁴¹These things said Isaiah, because he saw his glory; and he spake of him.

⁴¹Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.

⁴²Nevertheless even of the rulers many believed on him; but because of the Pharisees they did not confess [it], lest they should be put out of the synagogue:

⁴²Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;

⁴³for they loved the glory [that is] of men more than the glory [that is] of God.

⁴³for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.

⁴⁴And Jesus cried and said, He that believeth on me, believeth not on me, but on him that sent me.

⁴⁴Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,

⁴⁵And he that beholdeth me beholdeth him that sent me.

⁴⁵og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.

⁴⁶I am come a light into the world, that whosoever believeth on me may not abide in the darkness.

⁴⁶Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.

⁴⁷And if any man hear my sayings, and keep them not, I judge him not: for I came not to judge the world, but to save the world.

⁴⁷Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;

⁴⁸He that rejecteth me, and receiveth not my sayings, hath one that judgeth him: the word that I spake, the same shall judge him in the last day.

⁴⁸den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.

⁴⁹For I spake not from myself; but the Father that sent me, he hath given me a commandment, what I should say, and what I should speak.

⁴⁹For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,

⁵⁰And I know that his commandment is life eternal: the things therefore which I speak, even as the Father hath said unto me, so I speak.

⁵⁰og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt mig.