¹These things have I spoken unto you, that ye should not be caused to stumble.

¹Dette har jeg talt til eder forat I ikke skal ta anstøt.

²They shall put you out of the synagogues: yea, the hour cometh, that whosoever killeth you shall think that he offereth service unto God.

²De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.

³And these things will they do, because they have not known the Father, nor me.

³Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke mig.

⁴But these things have I spoken unto you, that when their hour is come, ye may remember them, how that I told you. And these things I said not unto you from the beginning, because I was with you.

⁴Men dette har jeg talt til eder, forat I, når timen kommer, da skal minnes at jeg sa eder det; men dette sa jeg eder ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos eder.

⁵But now I go unto him that sent me; and none of you asketh me, Whither goest thou?

⁵Men nu går jeg bort til ham som har sendt mig, og ingen av eder spør mig: Hvor går du hen?

⁶But because I have spoken these things unto you, sorrow hath filled your heart.

⁶Men fordi jeg har talt dette til eder, har sorg fylt eders hjerte.

⁷Nevertheless I tell you the truth: It is expedient for you that I go away; for if I go not away, the Comforter will not come unto you; but if I go, I will send him unto you.

⁷Men jeg sier eder sannheten: Det er til gagn for eder at jeg går bort; for går jeg ikke bort, da kommer talsmannen ikke til eder; men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder.

⁸And he, when he is come, will convict the world in respect of sin, and of righteousness, and of judgment:

⁸Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:

⁹of sin, because they believe not on me;

⁹om synd, fordi de ikke tror på mig;

¹⁰of righteousness, because I go to the Father, and ye behold me no more;

¹⁰om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger;

¹¹of judgment, because the prince of this world hath been judged.

¹¹om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.

¹²I have yet many things to say unto you, but ye cannot bear them now.

¹²Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu;

¹³Howbeit when he, the Spirit of truth, is come, he shall guide you into all the truth: for he shall not speak from himself; but what things soever he shall hear, [these] shall he speak: and he shall declare unto you the things that are to come.

¹³men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.

¹⁴He shall glorify me: for he shall take of mine, and shall declare [it] unto you.

¹⁴Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder.

¹⁵All things whatsoever the Father hath are mine: therefore said I, that he taketh of mine, and shall declare [it] unto you.

¹⁵Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.

¹⁶A little while, and ye behold me no more; and again a little while, and ye shall see me.

¹⁶Om en liten stund ser I mig ikke lenger, og atter om en liten stund skal I se mig.

¹⁷[Some] of his disciples therefore said one to another, What is this that he saith unto us, A little while, and ye behold me not; and again a little while, and ye shall see me: and, Because I go to the Father?

¹⁷Nogen av hans disipler sa da til hverandre: Hvad er dette han sier til oss: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig; og: Jeg går til Faderen?

¹⁸They said therefore, What is this that he saith, A little while? We know not what he saith.

¹⁸De sa da: Hvad er dette han sier: Om en liten stund? Vi forstår ikke hvad han mener.

¹⁹Jesus perceived that they were desirous to ask him, and he said unto them, Do ye inquire among yourselves concerning this, that I said, A little while, and ye behold me not, and again a little while, and ye shall see me?

¹⁹Jesus visste at de vilde spørre ham, og han sa til dem: Grunder I på dette med hverandre at jeg sa: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig?

²⁰Verily, verily, I say unto you, that ye shall weep and lament, but the world shall rejoice: ye shall be sorrowful, but your sorrow shall be turned into joy.

²⁰Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal gråte og jamre eder, men verden skal glede sig; I skal ha sorg, men eders sorg skal bli til glede.

²¹A woman when she is in travail hath sorrow, because her hour is come: but when she is delivered of the child, she remembereth no more the anguish, for the joy that a man is born into the world.

²¹Når kvinnen føder, har hun sorg, fordi hennes tid er kommet; men når hun har født sitt barn, kommer hun ikke lenger sin trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden.

²²And ye therefore now have sorrow: but I will see you again, and your heart shall rejoice, and your joy no one taketh away from you.

²²Således har også I nu sorg; men jeg skal se eder igjen, og eders hjerte skal glede sig, og ingen tar eders glede fra eder.

²³And in that day ye shall ask me no question. Verily, verily, I say unto you, if ye shall ask anything of the Father, he will give it you in my name.

²³Og på den dag skal I ikke spørre mig om noget. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Alt det I beder Faderen om, skal han gi eder i mitt navn.

²⁴Hitherto have ye asked nothing in my name: ask, and ye shall receive, that your joy may be made full.

²⁴Hitinntil har I ikke bedt om noget i mitt navn; bed, og I skal få, forat eders glede kan bli fullkommen!

²⁵These things have I spoken unto you in dark sayings: the hour cometh, when I shall no more speak unto you in dark sayings, but shall tell you plainly of the Father.

²⁵Dette har jeg talt til eder i lignelser; det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til eder i lignelser, men fritt ut forkynne eder om Faderen.

²⁶In that day ye shall ask in my name: and I say not unto you, that I will pray the Father for you;

²⁶På den dag skal I bede i mitt navn, og jeg sier eder ikke at jeg skal bede Faderen for eder;

²⁷for the Father himself loveth you, because ye have loved me, and have believed that I came forth from the Father.

²⁷for Faderen selv elsker eder, fordi I har elsket mig og trodd at jeg er utgått fra Gud.

²⁸I came out from the Father, and am come into the world: again, I leave the world, and go unto the Father.

²⁸Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden; jeg forlater verden igjen og går til Faderen.

²⁹His disciples say, Lo, now speakest thou plainly, and speakest no dark saying.

²⁹Hans disipler sa: Se, nu taler du fritt ut og sier ingen lignelse;

³⁰Now know we that thou knowest all things, and needest not that any man should ask thee: by this we believe that thou camest forth from God.

³⁰nu vet vi at du vet alt og ikke trenger til at nogen spør dig; derfor tror vi at du er utgått fra Gud.

³¹Jesus answered them, Do ye now believe?

³¹Jesus svarte dem: Nu tror I;

³²Behold, the hour cometh, yea, is come, that ye shall be scattered, every man to his own, and shall leave me alone: and [yet] I am not alone, because the Father is with me.

³²se, den stund kommer, og er kommet, da I skal spredes hver til sitt og late mig alene; men jeg er ikke alene, for Faderen er med mig.

³³These things have I spoken unto you, that in me ye may have peace. In the world ye have tribulation: but be of good cheer; I have overcome the world.

³³Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i mig. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.