¹And he entered and was passing through Jericho.

¹Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.

²And behold, a man called by name Zacchaeus; and he was a chief publican, and he was rich.

²Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.

³And he sought to see Jesus who he was; and could not for the crowd, because he was little of stature.

³Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.

⁴And he ran on before, and climbed up into a sycomore tree to see him: for he was to pass that way.

⁴Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.

⁵And when Jesus came to the place, he looked up, and said unto him, Zacchaeus, make haste, and come down; for to-day I must abide at thy house.

⁵Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.

⁶And he made haste, and came down, and received him joyfully.

⁶Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.

⁷And when they saw it, they all murmured, saying, He is gone in to lodge with a man that is a sinner.

⁷Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!

⁸And Zacchaeus stood, and said unto the Lord, Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor; and if I have wrongfully exacted aught of any man, I restore fourfold.

⁸Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.

⁹And Jesus said unto him, To-day is salvation come to this house, forasmuch as he also is a son of Abraham.

⁹Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;

¹⁰For the Son of man came to seek and to save that which was lost.

¹⁰for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

¹¹And as they heard these things, he added and spake a parable, because he was nigh to Jerusalem, and [because] they supposed that the kingdom of God was immediately to appear.

¹¹Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.

¹²He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.

¹²Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.

¹³And he called ten servants of his, and gave them ten pounds, and said unto them, Trade ye [herewith] till I come.

¹³Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.

¹⁴But his citizens hated him, and sent an ambassage after him, saying, We will not that this man reign over us.

¹⁴Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.

¹⁵And it came to pass, when he was come back again, having received the kingdom, that he commanded these servants, unto whom he had given the money, to be called to him, that he might know what they had gained by trading.

¹⁵Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.

¹⁶And the first came before him, saying, Lord, thy pound hath made ten pounds more.

¹⁶Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.

¹⁷And he said unto him, Well done, thou good servant: because thou wast found faithful in a very little, have thou authority over ten cities.

¹⁷Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.

¹⁸And the second came, saying, Thy pound, Lord, hath made five pounds.

¹⁸Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.

¹⁹And he said unto him also, Be thou also over five cities.

¹⁹Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!

²⁰And another came, saying, Lord, behold, [here is] thy pound, which I kept laid up in a napkin:

²⁰Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;

²¹for I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up that which thou layedst not down, and reapest that which thou didst not sow.

²¹for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.

²²He saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I am an austere man, taking up that which I laid not down, and reaping that which I did not sow;

²²Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;

²³then wherefore gavest thou not my money into the bank, and I at my coming should have required it with interest?

²³hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.

²⁴And he said unto them that stood by, Take away from him the pound, and give it unto him that hath the ten pounds.

²⁴Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!

²⁵And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.

²⁵- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -

²⁶I say unto you, that unto every one that hath shall be given; but from him that hath not, even that which he hath shall be taken away from him.

²⁶Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

²⁷But these mine enemies, that would not that I should reign over them, bring hither, and slay them before me.

²⁷Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!

²⁸And when he had thus spoken, he went on before, going up to Jerusalem.

²⁸Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.

²⁹And it came to pass, when he drew nigh unto Bethphage and Bethany, at the mount that is called Olivet, he sent two of the disciples,

²⁹Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:

³⁰saying, Go your way into the village over against [you]; in which as ye enter ye shall find a colt tied, whereon no man ever yet sat: loose him, and bring him.

³⁰Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!

³¹And if any one ask you, Why do ye loose him? thus shall ye say, The Lord hath need of him.

³¹Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.

³²And they that were sent went away, and found even as he had said unto them.

³²Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.

³³And as they were loosing the colt, the owners thereof said unto them, Why loose ye the colt?

³³Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?

³⁴And they said, The Lord hath need of him.

³⁴De sa: Herren har bruk for den.

³⁵And they brought him to Jesus: and they threw their garments upon the colt, and set Jesus thereon.

³⁵Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.

³⁶And as he went, they spread their garments in the way.

³⁶Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.

³⁷And as he was now drawing nigh, [even] at the descent of the mount of Olives, the whole multitude of the disciples began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works which they had seen;

³⁷Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:

³⁸saying, Blessed [is] the King that cometh in the name of the Lord: peace in heaven, and glory in the highest.

³⁸Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!

³⁹And some of the Pharisees from the multitude said unto him, Teacher, rebuke thy disciples.

³⁹Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!

⁴⁰And he answered and said, I tell you that, if these shall hold their peace, the stones will cry out.

⁴⁰Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.

⁴¹And when he drew nigh, he saw the city and wept over it,

⁴¹Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:

⁴²saying, If thou hadst known in this day, even thou, the things which belong unto peace! but now they are hid from thine eyes.

⁴²Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.

⁴³For the days shall come upon thee, when thine enemies shall cast up a bank about thee, and compass thee round, and keep thee in on every side,

⁴³For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,

⁴⁴and shall dash thee to the ground, and thy children within thee; and they shall not leave in thee one stone upon another; because thou knewest not the time of thy visitation.

⁴⁴og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.

⁴⁵And he entered into the temple, and began to cast out them that sold,

⁴⁵Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,

⁴⁶saying unto them, It is written, And my house shall be a house of prayer: but ye have made it a den of robbers.

⁴⁶og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.

⁴⁷And he was teaching daily in the temple. But the chief priests and the scribes and the principal men of the people sought to destroy him:

⁴⁷Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.

⁴⁸and they could not find what they might do; for the people all hung upon him, listening.

⁴⁸Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.