¹Now the feast of unleavened bread drew nigh, which is called the Passover.

¹Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;

²And the chief priests and the scribes sought how they might put him to death; for they feared the people.

²og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.

³And Satan entered into Judas who was called Iscariot, being of the number of the twelve.

³Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,

⁴And he went away, and communed with the chief priests and captains, how he might deliver him unto them.

⁴og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.

⁵And they were glad, and covenanted to give him money.

⁵Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,

⁶And he consented, and sought opportunity to deliver him unto them in the absence of the multitude.

⁶og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.

⁷And the day of unleavened bread came, on which the passover must be sacrificed.

⁷Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.

⁸And he sent Peter and John, saying, Go and make ready for us the passover, that we may eat.

⁸Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!

⁹And they said unto him, Where wilt thou that we make ready?

⁹De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?

¹⁰And he said unto them, Behold, when ye are entered into the city, there shall meet you a man bearing a pitcher of water; follow him into the house whereinto he goeth.

¹⁰Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,

¹¹And ye shall say unto the master of the house, The Teacher saith unto thee, Where is the guestchamber, where I shall eat the passover with my disciples?

¹¹og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

¹²And he will show you a large upper room furnished: there make ready.

¹²Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.

¹³And they went, and found as he had said unto them: and they made ready the passover.

¹³De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

¹⁴And when the hour was come, he sat down, and the apostles with him.

¹⁴Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.

¹⁵And he said unto them, With desire I have desired to eat this passover with you before I suffer:

¹⁵Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;

¹⁶for I say unto you, I shall not eat it, until it be fulfilled in the kingdom of God.

¹⁶for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.

¹⁷And he received a cup, and when he had given thanks, he said, Take this, and divide it among yourselves:

¹⁷Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!

¹⁸for I say unto you, I shall not drink from henceforth of the fruit of the vine, until the kingdom of God shall come.

¹⁸For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.

¹⁹And he took bread, and when he had given thanks, he brake it, and gave to them, saying, This is my body which is given for you: this do in remembrance of me.

¹⁹Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!

²⁰And the cup in like manner after supper, saying, This cup is the new covenant in my blood, [even] that which is poured out for you.

²⁰Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.

²¹But behold, the hand of him that betrayeth me is with me on the table.

²¹Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.

²²For the Son of man indeed goeth, as it hath been determined: but woe unto that man through whom he is betrayed!

²²For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!

²³And they began to question among themselves, which of them it was that should do this thing.

²³De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.

²⁴And there arose also a contention among them, which of them was accounted to be greatest.

²⁴Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.

²⁵And he said unto them, The kings of the Gentiles have lordship over them; and they that have authority over them are called Benefactors.

²⁵Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.

²⁶But ye [shall] not [be] so: but he that is the greater among you, let him become as the younger; and he that is chief, as he that doth serve.

²⁶Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.

²⁷For which is greater, he that sitteth at meat, or he that serveth? is not he that sitteth at meat? but I am in the midst of you as he that serveth.

²⁷For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.

²⁸But ye are they that have continued with me in my temptations;

²⁸Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,

²⁹and I appoint unto you a kingdom, even as my Father appointed unto me,

²⁹og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,

³⁰that ye may eat and drink at my table in my kingdom; and ye shall sit on thrones judging the twelve tribes of Israel.

³⁰så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

³¹Simon, Simon, behold, Satan asked to have you, that he might sift you as wheat:

³¹Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;

³²but I made supplication for thee, that thy faith fail not; and do thou, when once thou hast turned again, establish thy brethren.

³²men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!

³³And he said unto him, Lord, with thee I am ready to go both to prison and to death.

³³Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.

³⁴And he said, I tell thee, Peter, the cock shall not crow this day, until thou shalt thrice deny that thou knowest me.

³⁴Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.

³⁵And he said unto them, When I sent you forth without purse, and wallet, and shoes, lacked ye anything? And they said, Nothing.

³⁵Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.

³⁶And he said unto them, But now, he that hath a purse, let him take it, and likewise a wallet; and he that hath none, let him sell his cloak, and buy a sword.

³⁶Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!

³⁷For I say unto you, that this which is written must be fulfilled in me, And he was reckoned with transgressors: for that which concerneth me hath fulfilment.

³⁷For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.

³⁸And they said, Lord, behold, here are two swords. And he said unto them, It is enough.

³⁸Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.

³⁹And he came out, and went, as his custom was, unto the mount of Olives; and the disciples also followed him.

³⁹Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.

⁴⁰And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.

⁴⁰Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!

⁴¹And he was parted from them about a stone's cast; and he kneeled down and prayed,

⁴¹Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:

⁴²saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.

⁴²Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!

⁴³And there appeared unto him an angel from heaven, strengthening him.

⁴³Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.

⁴⁴And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.

⁴⁴Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.

⁴⁵And when he rose up from his prayer, he came unto the disciples, and found them sleeping for sorrow,

⁴⁵Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,

⁴⁶and said unto them, Why sleep ye? rise and pray, that ye enter not into temptation.

⁴⁶og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!

⁴⁷While he yet spake, behold, a multitude, and he that was called Judas, one of the twelve, went before them; and he drew near unto Jesus to kiss him.

⁴⁷Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.

⁴⁸But Jesus said unto him, Judas, betrayest thou the Son of man with a kiss?

⁴⁸Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?

⁴⁹And when they that were about him saw what would follow, they said, Lord, shall we smite with the sword?

⁴⁹Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?

⁵⁰And a certain one of them smote the servant of the high priest, and struck off his right ear.

⁵⁰Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.

⁵¹But Jesus answered and said, Suffer ye [them] thus far. And he touched his ear, and healed him.

⁵¹Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.

⁵²And Jesus said unto the chief priests, and captains of the temple, and elders, that were come against him, Are ye come out, as against a robber, with swords and staves?

⁵²Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;

⁵³When I was daily with you in the temple, ye stretched not forth your hands against me: but this is your hour, and the power of darkness.

⁵³da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.

⁵⁴And they seized him, and led him [away], and brought him into the high priest's house. But Peter followed afar off.

⁵⁴Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.

⁵⁵And when they had kindled a fire in the midst of the court, and had sat down together, Peter sat in the midst of them.

⁵⁵De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.

⁵⁶And a certain maid seeing him as he sat in the light [of the fire], and looking stedfastly upon him, said, This man also was with him.

⁵⁶Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.

⁵⁷But he denied, saying, Woman, I know him not.

⁵⁷Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!

⁵⁸And after a little while another saw him, and said, Thou also art [one] of them. But Peter said, Man, I am not.

⁵⁸Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.

⁵⁹And after the space of about one hour another confidently affirmed, saying, Of a truth this man also was with him; for he is a Galilaean.

⁵⁹Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.

⁶⁰But Peter said, Man, I know not what thou sayest. And immediately, while he yet spake, the cock crew.

⁶⁰Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.

⁶¹And the Lord turned, and looked upon Peter. And Peter remembered the word of the Lord, how that he said unto him, Before the cock crow this day thou shalt deny me thrice.

⁶¹Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.

⁶²And he went out, and wept bitterly.

⁶²Og han gikk ut og gråt bitterlig.

⁶³And the men that held [Jesus] mocked him, and beat him.

⁶³Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,

⁶⁴And they blindfolded him, and asked him, saying, Prophesy: who is he that struck thee?

⁶⁴og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?

⁶⁵And many other things spake they against him, reviling him.

⁶⁵Og mange andre spottord talte de til ham.

⁶⁶And as soon as it was day, the assembly of the elders of the people was gathered together, both chief priests and scribes; and they led him away into their council, saying,

⁶⁶Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte

⁶⁷If thou art the Christ, tell us. But he said unto them, If I tell you, ye will not believe:

⁶⁷og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;

⁶⁸and if I ask [you], ye will not answer.

⁶⁸og om jeg spør, svarer I ikke.

⁶⁹But from henceforth shall the Son of man be seated at the right hand of the power of God.

⁶⁹Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.

⁷⁰And they all said, Art thou then the Son of God? And he said unto them, Ye say that I am.

⁷⁰Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.

⁷¹And they said, What further need have we of witness? for we ourselves have heard from his own mouth.

⁷¹Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.