¹And he looked up, and saw the rich men that were casting their gifts into the treasury.

¹Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.

²And he saw a certain poor widow casting in thither two mites.

²Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.

³And he said, Of a truth I say unto you, This poor widow cast in more than they all:

³Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.

⁴for all these did of their superfluity cast in unto the gifts; but she of her want did cast in all the living that she had.

⁴For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.

⁵And as some spake of the temple, how it was adorned with goodly stones and offerings, he said,

⁵Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:

⁶As for these things which ye behold, the days will come, in which there shall not be left here one stone upon another, that shall not be thrown down.

⁶Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

⁷And they asked him, saying, Teacher, when therefore shall these things be? and what [shall be] the sign when these things are about to come to pass?

⁷Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?

⁸And he said, Take heed that ye be not led astray: for many shall come in my name, saying, I am [he]; and, The time is at hand: go ye not after them.

⁸Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!

⁹And when ye shall hear of wars and tumults, be not terrified: for these things must needs come to pass first; but the end is not immediately.

⁹Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.

¹⁰Then said he unto them, Nation shall rise against nation, and kingdom against kingdom;

¹⁰Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,

¹¹and there shall be great earthquakes, and in divers places famines and pestilences; and there shall be terrors and great signs from heaven.

¹¹og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.

¹²But before all these things, they shall lay their hands on you, and shall persecute you, delivering you up to the synagogues and prisons, bringing you before kings and governors for my name's sake.

¹²Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;

¹³It shall turn out unto you for a testimony.

¹³det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.

¹⁴Settle it therefore in your hearts, not to meditate beforehand how to answer:

¹⁴Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!

¹⁵for I will give you a mouth and wisdom, which all your adversaries shall not be able to withstand or to gainsay.

¹⁵for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.

¹⁶But ye shall be delivered up even by parents, and brethren, and kinsfolk, and friends; and [some] of you shall they cause to be put to death.

¹⁶Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,

¹⁷And ye shall be hated of all men for my name's sake.

¹⁷og I skal hates av alle for mitt navns skyld.

¹⁸And not a hair of your head shall perish.

¹⁸Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.

¹⁹In your patience ye shall win your souls.

¹⁹Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

²⁰But when ye see Jerusalem compassed with armies, then know that her desolation is at hand.

²⁰Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.

²¹Then let them that are in Judaea flee unto the mountains; and let them that are in the midst of her depart out; and let not them that are in the country enter therein.

²¹Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;

²²For these are days of vengeance, that all things which are written may be fulfilled.

²²for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.

²³Woe unto them that are with child and to them that give suck in those days! for there shall be great distress upon the land, and wrath unto this people.

²³Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,

²⁴And they shall fall by the edge of the sword, and shall be led captive into all the nations: and Jerusalem shall be trodden down of the Gentiles, until the times of the Gentiles be fulfilled.

²⁴og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.

²⁵And there shall be signs in sun and moon and stars; and upon the earth distress of nations, in perplexity for the roaring of the sea and the billows;

²⁵Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,

²⁶men fainting for fear, and for expectation of the things which are coming on the world: for the powers of the heavens shall be shaken.

²⁶mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.

²⁷And then shall they see the Son of man coming in a cloud with power and great glory.

²⁷Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.

²⁸But when these things begin to come to pass, look up, and lift up your heads; because your redemption draweth nigh.

²⁸Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.

²⁹And he spake to them a parable: Behold the fig tree, and all the trees:

²⁹Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:

³⁰when they now shoot forth, ye see it and know of your own selves that the summer is now nigh.

³⁰Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.

³¹Even so ye also, when ye see these things coming to pass, know ye that the kingdom of God is nigh.

³¹Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.

³²Verily I say unto you, This generation shall not pass away, till all things be accomplished.

³²Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.

³³Heaven and earth shall pass away: but my words shall not pass away.

³³Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

³⁴But take heed to yourselves, lest haply your hearts be overcharged with surfeiting, and drunkenness, and cares of this life, and that day come on you suddenly as a snare:

³⁴Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!

³⁵for [so] shall it come upon all them that dwell on the face of all the earth.

³⁵for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.

³⁶But watch ye at every season, making supplication, that ye may prevail to escape all these things that shall come to pass, and to stand before the Son of man.

³⁶Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!

³⁷And every day he was teaching in the temple; and every night he went out, and lodged in the mount that is called Olivet.

³⁷Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.

³⁸And all the people came early in the morning to him in the temple, to hear him.

³⁸Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.