¹But on the first day of the week, at early dawn, they came unto the tomb, bringing the spices which they had prepared.

¹Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.

²And they found the stone rolled away from the tomb.

²Men de fant stenen veltet fra graven,

³And they entered in, and found not the body of the Lord Jesus.

³og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.

⁴And it came to pass, while they were perplexed thereabout, behold, two men stood by them in dazzling apparel:

⁴Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;

⁵and as they were affrighted and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?

⁵og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?

⁶He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,

⁶Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa

⁷saying that the Son of man must be delivered up into the hands of sinful men, and be crucified, and the third day rise again.

⁷at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!

⁸And they remembered his words,

⁸Da kom de hans ord i hu.

⁹and returned from the tomb, and told all these things to the eleven, and to all the rest.

⁹Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

¹⁰Now they were Mary Magdalene, and Joanna, and Mary the [mother] of James: and the other women with them told these things unto the apostles.

¹⁰Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,

¹¹And these words appeared in their sight as idle talk; and they disbelieved them.

¹¹og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.

¹²But Peter arose, and ran unto the tomb; and stooping and looking in, he seeth the linen cloths by themselves; and he departed to his home, wondering at that which was come to pass.

¹²Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.

¹³And behold, two of them were going that very day to a village named Emmaus, which was threescore furlongs from Jerusalem.

¹³Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,

¹⁴And they communed with each other of all these things which had happened.

¹⁴og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.

¹⁵And it came to pass, while they communed and questioned together, that Jesus himself drew near, and went with them.

¹⁵Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;

¹⁶But their eyes were holden that they should not know him.

¹⁶men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.

¹⁷And he said unto them, What communications are these that ye have one with another, as ye walk? And they stood still, looking sad.

¹⁷Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.

¹⁸And one of them, named Cleopas, answering said unto him, Dost thou alone sojourn in Jerusalem and not know the things which are come to pass there in these days?

¹⁸Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?

¹⁹And he said unto them, What things? And they said unto him, The things concerning Jesus the Nazarene, who was a prophet mighty in deed and word before God and all the people:

¹⁹Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,

²⁰and how the chief priests and our rulers delivered him up to be condemned to death, and crucified him.

²⁰og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.

²¹But we hoped that it was he who should redeem Israel. Yea and besides all this, it is now the third day since these things came to pass.

²¹Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.

²²Moreover certain women of our company amazed us, having been early at the tomb;

²²Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,

²³and when they found not his body, they came, saying, that they had also seen a vision of angels, who said that he was alive.

²³og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;

²⁴And certain of them that were with us went to the tomb, and found it even so as the women had said: but him they saw not.

²⁴og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

²⁵And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!

²⁵Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!

²⁶Behooved it not the Christ to suffer these things, and to enter into his glory?

²⁶Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?

²⁷And beginning from Moses and from all the prophets, he interpreted to them in all the scriptures the things concerning himself.

²⁷Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.

²⁸And they drew nigh unto the village, whither they were going: and he made as though he would go further.

²⁸Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.

²⁹And they constrained him, saying, Abide with us; for it is toward evening, and the day is now far spent. And he went in to abide with them.

²⁹Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.

³⁰And it came to pass, when he had sat down with them to meat, he took the bread and blessed; and breaking [it] he gave to them.

³⁰Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;

³¹And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.

³¹da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.

³²And they said one to another, Was not our heart burning within us, while he spake to us in the way, while he opened to us the scriptures?

³²Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?

³³And they rose up that very hour, and returned to Jerusalem, and found the eleven gathered together, and them that were with them,

³³Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:

³⁴saying, The Lord is risen indeed, and hath appeared to Simon.

³⁴Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!

³⁵And they rehearsed the things [that happened] in the way, and how he was known of them in the breaking of the bread.

³⁵Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.

³⁶And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace [be] unto you.

³⁶Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!

³⁷But they were terrified and affrighted, and supposed that they beheld a spirit.

³⁷Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.

³⁸And he said unto them, Why are ye troubled? and wherefore do questionings arise in your heart?

³⁸Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?

³⁹See my hands and my feet, that it is I myself: handle me, and see; for a spirit hath not flesh and bones, as ye behold me having.

³⁹Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.

⁴⁰And when he had said this, he showed them his hands and his feet.

⁴⁰Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

⁴¹And while they still disbelieved for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here anything to eat?

⁴¹Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?

⁴²And they gave him a piece of a broiled fish.

⁴²Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,

⁴³And he took it, and ate before them.

⁴³og han tok det og åt for deres øine.

⁴⁴And he said unto them, These are my words which I spake unto you, while I was yet with you, that all things must needs be fulfilled, which are written in the law of Moses, and the prophets, and the psalms, concerning me.

⁴⁴Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.

⁴⁵Then opened he their mind, that they might understand the scriptures;

⁴⁵Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.

⁴⁶and he said unto them, Thus it is written, that the Christ should suffer, and rise again from the dead the third day;

⁴⁶Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,

⁴⁷and that repentance and remission of sins should be preached in his name unto all the nations, beginning from Jerusalem.

⁴⁷og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

⁴⁸Ye are witnesses of these things.

⁴⁸I er vidner om dette.

⁴⁹And behold, I send forth the promise of my Father upon you: but tarry ye in the city, until ye be clothed with power from on high.

⁴⁹Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.

⁵⁰And he led them out until [they were] over against Bethany: and he lifted up his hands, and blessed them.

⁵⁰Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;

⁵¹And it came to pass, while he blessed them, he parted from them, and was carried up into heaven.

⁵¹og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.

⁵²And they worshipped him, and returned to Jerusalem with great joy:

⁵²Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,

⁵³and were continually in the temple, blessing God.

⁵³Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.