¹In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.

¹I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

²The same was in the beginning with God.

²Han var i begynnelsen hos Gud.

³All things were made through him; and without him was not anything made that hath been made.

³Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.

⁴In him was life; and the life was the light of men.

⁴I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

⁵And the light shineth in the darkness; and the darkness apprehended it not.

⁵Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

⁶There came a man, sent from God, whose name was John.

⁶Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;

⁷The same came for witness, that he might bear witness of the light, that all might believe through him.

⁷han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.

⁸He was not the light, but [came] that he might bear witness of the light.

⁸Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.

⁹There was the true light, [even the light] which lighteth every man, coming into the world.

⁹Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.

¹⁰He was in the world, and the world was made through him, and the world knew him not.

¹⁰Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.

¹¹He came unto his own, and they that were his own received him not.

¹¹Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

¹²But as many as received him, to them gave he the right to become children of God, [even] to them that believe on his name:

¹²Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;

¹³who were born, not of blood, nor of the will of the flesh, nor of the will of man, but of God.

¹³og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

¹⁴And the Word became flesh, and dwelt among us (and we beheld his glory, glory as of the only begotten from the Father), full of grace and truth.

¹⁴Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.

¹⁵John beareth witness of him, and crieth, saying, This was he of whom I said, He that cometh after me is become before me: for he was before me.

¹⁵Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.

¹⁶For of his fulness we all received, and grace for grace.

¹⁶For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;

¹⁷For the law was given through Moses; grace and truth came through Jesus Christ.

¹⁷for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

¹⁸No man hath seen God at any time; the only begotten Son, who is in the bosom of the Father, he hath declared [him].

¹⁸Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.

¹⁹And this is the witness of John, when the Jews sent unto him from Jerusalem priests and Levites to ask him, Who art thou?

¹⁹Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?

²⁰And he confessed, and denied not; and he confessed, I am not the Christ.

²⁰Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.

²¹And they asked him, What then? Art thou Elijah? And he saith, I am not. Art thou the prophet? And he answered, No.

²¹Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.

²²They said therefore unto him, Who art thou? that we may give an answer to them that sent us. What sayest thou of thyself?

²²De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv?

²³He said, I am the voice of one crying in the wilderness, Make straight the way of the Lord, as said Isaiah the prophet.

²³Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.

²⁴And they had been sent from the Pharisees.

²⁴Og de som var utsendt, var fariseere,

²⁵And they asked him, and said unto him, Why then baptizest thou, if thou art not the Christ, neither Elijah, neither the prophet?

²⁵og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten?

²⁶John answered them, saying, I baptize in water: in the midst of you standeth one whom ye know not,

²⁶Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner,

²⁷[even] he that cometh after me, the latchet of whose shoe I am not worthy to unloose.

²⁷han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse.

²⁸These things were done in Bethany beyond the Jordan, where John was baptizing.

²⁸Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.

²⁹On the morrow he seeth Jesus coming unto him, and saith, Behold, the Lamb of God, that taketh away the sin of the world!

²⁹Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!

³⁰This is he of whom I said, After me cometh a man who is become before me: for he was before me.

³⁰Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.

³¹And I knew him not; but that he should be made manifest to Israel, for this cause came I baptizing in water.

³¹Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.

³²And John bare witness, saying, I have beheld the Spirit descending as a dove out of heaven; and it abode upon him.

³²Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham.

³³And I knew him not: but he that sent me to baptize in water, he said unto me, Upon whomsoever thou shalt see the Spirit descending, and abiding upon him, the same is he that baptizeth in the Holy Spirit.

³³Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd;

³⁴And I have seen, and have borne witness that this is the Son of God.

³⁴og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.

³⁵Again on the morrow John was standing, and two of his disciples;

³⁵Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der,

³⁶and he looked upon Jesus as he walked, and saith, Behold, the Lamb of God!

³⁶og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam!

³⁷And the two disciples heard him speak, and they followed Jesus.

³⁷Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus.

³⁸And Jesus turned, and beheld them following, and saith unto them, What seek ye? And they said unto him, Rabbi (which is to say, being interpreted, Teacher), where abideth thou?

³⁸Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem:

³⁹He saith unto them, Come, and ye shall see. They came therefore and saw where he abode; and they abode with him that day: it was about the tenth hour.

³⁹Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge?

⁴⁰One of the two that heard John [speak], and followed him, was Andrew, Simon Peter's brother.

⁴⁰Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time.

⁴¹He findeth first his own brother Simon, and saith unto him, We have found the Messiah (which is, being interpreted, Christ).

⁴¹En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror;

⁴²He brought him unto Jesus. Jesus looked upon him, and said, Thou art Simon the son of John: thou shalt be called Cephas (which is by interpretation, Peter).

⁴²han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.

⁴³On the morrow he was minded to go forth into Galilee, and he findeth Philip: and Jesus saith unto him, Follow me.

⁴³Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.

⁴⁴Now Philip was from Bethsaida, of the city of Andrew and Peter.

⁴⁴Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig!

⁴⁵Philip findeth Nathanael, and saith unto him, We have found him, of whom Moses in the law, and the prophets, wrote, Jesus of Nazareth, the son of Joseph.

⁴⁵Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by.

⁴⁶And Nathanael said unto him, Can any good thing come out of Nazareth? Philip saith unto him, Come and see.

⁴⁶Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!

⁴⁷Jesus saw Nathanael coming to him, and saith of him, Behold, an Israelite indeed, in whom is no guile!

⁴⁷Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!

⁴⁸Nathanael saith unto him, Whence knowest thou me? Jesus answered and said unto him, Before Philip called thee, when thou wast under the fig tree, I saw thee.

⁴⁸Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i.

⁴⁹Nathanael answered him, Rabbi, thou art the Son of God; thou art King of Israel.

⁴⁹Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig.

⁵⁰Jesus answered and said unto him, Because I said unto thee, I saw thee underneath the fig tree, believest thou? thou shalt see greater things than these.

⁵⁰Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!

⁵¹And he saith unto him, Verily, verily, I say unto you, Ye shall see the heaven opened, and the angels of God ascending and descending upon the Son of man.

⁵¹Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette.

⁵²Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.