¹After he had ended all his sayings in the ears of the people, he entered into Capernaum.

¹Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum.

²And a certain centurion's servant, who was dear unto him, was sick and at the point of death.

²Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær.

³And when he heard concerning Jesus, he sent unto him elders of the Jews, asking him that he would come and save his servant.

³Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener.

⁴And they, when they came to Jesus, besought him earnestly, saying, He is worthy that thou shouldest do this for him;

⁴De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham;

⁵for he loveth our nation, and himself built us our synagogue.

⁵for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss.

⁶And Jesus went with them. And when he was now not far from the house, the centurion sent friends to him, saying unto him, Lord, trouble not thyself; for I am not worthy that thou shouldest come under my roof:

⁶Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak;

⁷wherefore neither thought I myself worthy to come unto thee: but say the word, and my servant shall be healed.

⁷derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet!

⁸For I also am a man set under authority, having under myself soldiers: and I say to this one, Go, and he goeth; and to another, Come, and he cometh; and to my servant, Do this, and he doeth it.

⁸For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.

⁹And when Jesus heard these things, he marvelled at him, and turned and said unto the multitude that followed him, I say unto you, I have not found so great faith, no, not in Israel.

⁹Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

¹⁰And they that were sent, returning to the house, found the servant whole.

¹⁰Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk.

¹¹And it came to pass soon afterwards, that he went to a city called Nain; and his disciples went with him, and a great multitude.

¹¹Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk.

¹²Now when he drew near to the gate of the city, behold, there was carried out one that was dead, the only son of his mother, and she was a widow: and much people of the city was with her.

¹²Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne.

¹³And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.

¹³Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke!

¹⁴And he came nigh and touched the bier: and the bearers stood still. And he said, Young man, I say unto thee, Arise.

¹⁴Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op!

¹⁵And he that was dead sat up, and began to speak. And he gave him to his mother.

¹⁵Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor.

¹⁶And fear took hold on all: and they glorified God, saying, A great prophet is arisen among us: and, God hath visited his people.

¹⁶Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk.

¹⁷And this report went forth concerning him in the whole of Judaea, and all the region round about.

¹⁷Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring.

¹⁸And the disciples of John told him of all these things.

¹⁸Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig,

¹⁹And John calling unto him two of his disciples sent them to the Lord, saying, Art thou he that cometh, or look we for another?

¹⁹og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

²⁰And when the men were come unto him, they said, John the Baptist hath sent us unto thee, saying, Art thou he that cometh, or look we for another?

²⁰Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

²¹In that hour he cured many of diseases and plagues and evil spirits; and on many that were blind he bestowed sight.

²¹I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet.

²²And he answered and said unto them, Go and tell John the things which ye have seen and heard; the blind receive their sight, the lame walk, the lepers are cleansed, and the deaf hear, the dead are raised up, the poor have good tidings preached to them.

²²Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

²³And blessed is he, whosoever shall find no occasion of stumbling in me.

²³og salig er den som ikke tar anstøt av mig.

²⁴And when the messengers of John were departed, he began to say unto the multitudes concerning John, What went ye out into the wilderness to behold? a reed shaken with the wind?

²⁴Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?

²⁵But what went ye out to see? a man clothed in soft raiment? Behold, they that are gorgeously apparelled, and live delicately, are in kings' courts.

²⁵Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler.

²⁶But what went ye out to see? a prophet? Yea, I say unto you, and much more than a prophet.

²⁶Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.

²⁷This is he of whom it is written, Behold, I send my messenger before thy face, Who shall prepare thy way before thee.

²⁷Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.

²⁸I say unto you, Among them that are born of women there is none greater than John: yet he that is but little in the kingdom of God is greater than he.

²⁸Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han.

²⁹And all the people when they heard, and the publicans, justified God, being baptized with the baptism of John.

²⁹Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp;

³⁰But the Pharisees and the lawyers rejected for themselves the counsel of God, being not baptized of him.

³⁰men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham.

³¹Whereunto then shall I liken the men of this generation, and to what are they like?

³¹Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like?

³²They are like unto children that sit in the marketplace, and call one to another; who say, We piped unto you, and ye did not dance; we wailed, and ye did not weep.

³²De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.

³³For John the Baptist is come eating no bread nor drinking wine; and ye say, He hath a demon.

³³For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt!

³⁴The Son of man is come eating and drinking; and ye say, Behold, a gluttonous man, and a winebibber, a friend of publicans and sinners!

³⁴Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn!

³⁵And wisdom is justified of all her children.

³⁵Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.

³⁶And one of the Pharisees desired him that he would eat with him. And he entered into the Pharisee's house, and sat down to meat.

³⁶Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords.

³⁷And behold, a woman who was in the city, a sinner; and when she knew that he was sitting at meat in the Pharisee's house, she brought an alabaster cruse of ointment,

³⁷Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve

³⁸and standing behind at his feet, weeping, she began to wet his feet with her tears, and wiped them with the hair of her head, and kissed his feet, and anointed them with the ointment.

³⁸og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven.

³⁹Now when the Pharisee that had bidden him saw it, he spake within himself, saying, This man, if he were a prophet, would have perceived who and what manner of woman this is that toucheth him, that she is a sinner.

³⁹Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne.

⁴⁰And Jesus answering said unto him, Simon, I have somewhat to say unto thee. And he saith, Teacher, say on.

⁴⁰Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem!

⁴¹A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.

⁴¹En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti;

⁴²When they had not [wherewith] to pay, he forgave them both. Which of them therefore will love him most?

⁴²da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?

⁴³Simon answered and said, He, I suppose, to whom he forgave the most. And he said unto him, Thou hast rightly judged.

⁴³Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett.

⁴⁴And turning to the woman, he said unto Simon, Seest thou this woman? I entered into thy house, thou gavest me no water for my feet: but she hath wetted my feet with her tears, and wiped them with her hair.

⁴⁴Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår;

⁴⁵Thou gavest me no kiss: but she, since the time I came in, hath not ceased to kiss my feet.

⁴⁵du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn;

⁴⁶My head with oil thou didst not anoint: but she hath anointed my feet with ointment.

⁴⁶du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve.

⁴⁷Wherefore I say unto thee, Her sins, which are many, are forgiven; for she loved much: but to whom little is forgiven, [the same] loveth little.

⁴⁷Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite.

⁴⁸And he said unto her, Thy sins are forgiven.

⁴⁸Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt.

⁴⁹And they that sat at meat with him began to say within themselves, Who is this that even forgiveth sins?

⁴⁹Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder?

⁵⁰And he said unto the woman, Thy faith hath saved thee; go in peace.

⁵⁰Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!