¹And he said unto them, Verily I say unto you, There are some here of them that stand [by], who shall in no wise taste of death, till they see the kingdom of God come with power.

¹Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.

²And after six days Jesus taketh with him Peter, and James, and John, and bringeth them up into a high mountain apart by themselves: and he was transfigured before them;

²Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,

³and his garments became glistering, exceeding white, so as no fuller on earth can whiten them.

³og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.

⁴And there appeared unto them Elijah with Moses: and they were talking with Jesus.

⁴Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.

⁵And Peter answereth and saith to Jesus, Rabbi, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for thee, and one for Moses, and one for Elijah.

⁵Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!

⁶For he knew not what to answer; for they became sore afraid.

⁶Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.

⁷And there came a cloud overshadowing them: and there came a voice out of the cloud, This is my beloved Son: hear ye him.

⁷Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!

⁸And suddenly looking round about, they saw no one any more, save Jesus only with themselves.

⁸Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.

⁹And as they were coming down from the mountain, he charged them that they should tell no man what things they had seen, save when the Son of man should have risen again from the dead.

⁹Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.

¹⁰And they kept the saying, questioning among themselves what the rising again from the dead should mean.

¹⁰Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.

¹¹And they asked him, saying, [How is it] that the scribes say that Elijah must first come?

¹¹Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?

¹²And he said unto them, Elijah indeed cometh first, and restoreth all things: and how is it written of the Son of man, that he should suffer many things and be set at nought?

¹²Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.

¹³But I say unto you, that Elijah is come, and they have also done unto him whatsoever they would, even as it is written of him.

¹³Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.

¹⁴And when they came to the disciples, they saw a great multitude about them, and scribes questioning with them.

¹⁴Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.

¹⁵And straightway all the multitude, when they saw him, were greatly amazed, and running to him saluted him.

¹⁵Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.

¹⁶And he asked them, What question ye with them?

¹⁶Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?

¹⁷And one of the multitude answered him, Teacher, I brought unto thee my son, who hath a dumb spirit;

¹⁷Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;

¹⁸and wheresoever it taketh him, it dasheth him down: and he foameth, and grindeth his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast it out; and they were not able.

¹⁸og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.

¹⁹And he answereth them and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I bear with you? bring him unto me.

¹⁹Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?

²⁰And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him grievously; and he fell on the ground, and wallowed foaming.

²⁰Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.

²¹And he asked his father, How long time is it since this hath come unto him? And he said, From a child.

²¹Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;

²²And oft-times it hath cast him both into the fire and into the waters, to destroy him: but if thou canst do anything, have compassion on us, and help us.

²²og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!

²³And Jesus said unto him, If thou canst! All things are possible to him that believeth.

²³Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.

²⁴Straightway the father of the child cried out, and said, I believe; help thou mine unbelief.

²⁴Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!

²⁵And when Jesus saw that a multitude came running together, he rebuked the unclean spirit, saying unto him, Thou dumb and deaf spirit, I command thee, come out of him, and enter no more into him.

²⁵Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!

²⁶And having cried out, and torn him much, he came out: and [the boy] became as one dead; insomuch that the more part said, He is dead.

²⁶Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.

²⁷But Jesus took him by the hand, and raised him up; and he arose.

²⁷Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.

²⁸And when he was come into the house, his disciples asked him privately, [How is it] that we could not cast it out?

²⁸Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?

²⁹And he said unto them, This kind can come out by nothing, save by prayer.

²⁹Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.

³⁰And they went forth from thence, and passed through Galilee; and he would not that any man should know it.

³⁰Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;

³¹For he taught his disciples, and said unto them, The Son of man is delivered up into the hands of men, and they shall kill him; and when he is killed, after three days he shall rise again.

³¹for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.

³²But they understood not the saying, and were afraid to ask him.

³²Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.

³³And they came to Capernaum: and when he was in the house he asked them, What were ye reasoning on the way?

³³Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?

³⁴But they held their peace: for they had disputed one with another on the way, who [was] the greatest.

³⁴Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.

³⁵And he sat down, and called the twelve; and he saith unto them, If any man would be first, he shall be last of all, and servant of all.

³⁵Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.

³⁶And he took a little child, and set him in the midst of them: and taking him in his arms, he said unto them,

³⁶Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:

³⁷Whosoever shall receive one of such little children in my name, receiveth me: and whosoever receiveth me, receiveth not me, but him that sent me.

³⁷Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.

³⁸John said unto him, Teacher, we saw one casting out demons in thy name; and we forbade him, because he followed not us.

³⁸Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.

³⁹But Jesus said, Forbid him not: for there is no man who shall do a mighty work in my name, and be able quickly to speak evil of me.

³⁹Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.

⁴⁰For he that is not against us is for us.

⁴⁰For den som ikke er imot oss, er med oss.

⁴¹For whosoever shall give you a cup of water to drink, because ye are Christ's, verily I say unto you, he shall in no wise lose his reward.

⁴¹For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.

⁴²And whosoever shall cause one of these little ones that believe on me to stumble, it were better for him if a great millstone were hanged about his neck, and he were cast into the sea.

⁴²Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.

⁴³And if thy hand cause thee to stumble, cut it off: it is good for thee to enter into life maimed, rather than having thy two hands to go into hell, into the unquenchable fire.

⁴³Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild,

⁴⁴[where their worm dieth not, and the fire is not quenched.]

⁴⁴hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

⁴⁵And if thy foot cause thee to stumble, cut it off: it is good for thee to enter into life halt, rather than having thy two feet to be cast into hell.

⁴⁵Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede,

⁴⁶[where their worm dieth not, and the fire is not quenched.]

⁴⁶hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

⁴⁷And if thine eye cause thee to stumble, cast it out: it is good for thee to enter into the kingdom of God with one eye, rather than having two eyes to be cast into hell;

⁴⁷Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede,

⁴⁸where their worm dieth not, and the fire is not quenched.

⁴⁸hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

⁴⁹For every one shall be salted with fire.

⁴⁹For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.

⁵⁰Salt is good: but if the salt have lost its saltness, wherewith will ye season it? Have salt in yourselves, and be at peace one with another.

⁵⁰Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!