¹In those days, when there was again a great multitude, and they had nothing to eat, he called unto him his disciples, and saith unto them,

¹I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:

²I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days, and have nothing to eat:

²Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;

³and if I send them away fasting to their home, they will faint on the way; and some of them are come from far.

³og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.

⁴And his disciples answered him, Whence shall one be able to fill these men with bread here in a desert place?

⁴Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?

⁵And he asked them, How many loaves have ye? And they said, Seven.

⁵Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.

⁶And he commandeth the multitude to sit down on the ground: and he took the seven loaves, and having given thanks, he brake, and gave to his disciples, to set before them; and they set them before the multitude.

⁶Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.

⁷And they had a few small fishes: and having blessed them, he commanded to set these also before them.

⁷Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.

⁸And they ate, and were filled: and they took up, of broken pieces that remained over, seven baskets.

⁸Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.

⁹And they were about four thousand: and he sent them away.

⁹Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.

¹⁰And straightway he entered into the boat with his disciples, and came into the parts of Dalmanutha.

¹⁰Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.

¹¹And the Pharisees came forth, and began to question with him, seeking of him a sign from heaven, trying him.

¹¹Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.

¹²And he sighed deeply in his spirit, and saith, Why doth this generation seek a sign? verily I say unto you, There shall no sign be given unto this generation.

¹²Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.

¹³And he left them, and again entering into [the boat] departed to the other side.

¹³Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.

¹⁴And they forgot to take bread; and they had not in the boat with them more than one loaf.

¹⁴Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.

¹⁵And he charged them, saying, Take heed, beware of the leaven of the Pharisees and the leaven of Herod.

¹⁵Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!

¹⁶And they reasoned one with another, saying, We have no bread.

¹⁶Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.

¹⁷And Jesus perceiving it saith unto them, Why reason ye, because ye have no bread? do ye not yet perceive, neither understand? have ye your heart hardened?

¹⁷Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?

¹⁸Having eyes, see ye not? and having ears, hear ye not? and do ye not remember?

¹⁸Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu

¹⁹When I brake the five loaves among the five thousand, how many baskets full of broken pieces took ye up? They say unto him, Twelve.

¹⁹da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.

²⁰And when the seven among the four thousand, how many basketfuls of broken pieces took ye up? And they say unto him, Seven.

²⁰Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.

²¹And he said unto them, Do ye not yet understand?

²¹Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?

²²And they come unto Bethsaida. And they bring to him a blind man, and beseech him to touch him.

²²Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.

²³And he took hold of the blind man by the hand, and brought him out of the village; and when he had spit on his eyes, and laid his hands upon him, he asked him, Seest thou aught?

²³Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.

²⁴And he looked up, and said, I see men; for I behold [them] as trees, walking.

²⁴Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.

²⁵Then again he laid his hands upon his eyes; and he looked stedfastly, and was restored, and saw all things clearly.

²⁵Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.

²⁶And he sent him away to his home, saying, Do not even enter into the village.

²⁶Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.

²⁷And Jesus went forth, and his disciples, into the villages of Caesarea Philippi: and on the way he asked his disciples, saying unto them, Who do men say that I am?

²⁷Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

²⁸And they told him, saying, John the Baptist; and others, Elijah; but others, One of the prophets.

²⁸De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.

²⁹And he asked them, But who say ye that I am? Peter answereth and saith unto him, Thou art the Christ.

²⁹Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.

³⁰And he charged them that they should tell no man of him.

³⁰Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.

³¹And he began to teach them, that the Son of man must suffer many things, and be rejected by the elders, and the chief priests, and the scribes, and be killed, and after three days rise again.

³¹Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.

³²And he spake the saying openly. And Peter took him, and began to rebuke him.

³²Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

³³But he turning about, and seeing his disciples, rebuked Peter, and saith, Get thee behind me, Satan; for thou mindest not the things of God, but the things of men.

³³Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

³⁴And he called unto him the multitude with his disciples, and said unto them, If any man would come after me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.

³⁴Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

³⁵For whosoever would save his life shall lose it; and whosoever shall lose his life for my sake and the gospel's shall save it.

³⁵For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.

³⁶For what doth it profit a man, to gain the whole world, and forfeit his life?

³⁶For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?

³⁷For what should a man give in exchange for his life?

³⁷For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?

³⁸For whosoever shall be ashamed of me and of my words in this adulterous and sinful generation, the Son of man also shall be ashamed of him, when he cometh in the glory of his Father with the holy angels.

³⁸For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.