¹And there are gathered together unto him the Pharisees, and certain of the scribes, who had come from Jerusalem,

¹Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.

²and had seen that some of his disciples ate their bread with defiled, that is, unwashen, hands.

²Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;

³(For the Pharisees, and all the Jews, except they wash their hands diligently, eat not, holding the tradition of the elders;

³fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,

⁴and [when they come] from the market-place, except they bathe themselves, they eat not; and many other things there are, which they have received to hold, washings of cups, and pots, and brasen vessels.)

⁴og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.

⁵And the Pharisees and the scribes ask him, Why walk not thy disciples according to the tradition of the elders, but eat their bread with defiled hands?

⁵Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?

⁶And he said unto them, Well did Isaiah prophesy of you hypocrites, as it is written, This people honoreth me with their lips, But their heart is far from me.

⁶Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;

⁷But in vain do they worship me, Teaching [as their] doctrines the precepts of men.

⁷men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

⁸Ye leave the commandment of God, and hold fast the tradition of men.

⁸I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.

⁹And he said unto them, Full well do ye reject the commandment of God, that ye may keep your tradition.

⁹Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.

¹⁰For Moses said, Honor thy father and thy mother; and, He that speaketh evil of father or mother, let him die the death:

¹⁰For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

¹¹but ye say, If a man shall say to his father or his mother, That wherewith thou mightest have been profited by me is Corban, that is to say, Given [to God];

¹¹men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,

¹²ye no longer suffer him to do aught for his father or his mother;

¹²så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,

¹³making void the word of God by your tradition, which ye have delivered: and many such like things ye do.

¹³og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.

¹⁴And he called to him the multitude again, and said unto them, Hear me all of you, and understand:

¹⁴Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!

¹⁵there is nothing from without the man, that going into him can defile him; but the things which proceed out of the man are those that defile the man.

¹⁵Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

¹⁶[If any man hath ears to hear, let him hear.]

¹⁶Om nogen har ører å høre med, han høre!

¹⁷And when he was entered into the house from the multitude, his disciples asked of him the parable.

¹⁷Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.

¹⁸And he saith unto them, Are ye so without understanding also? Perceive ye not, that whatsoever from without goeth into the man, [it] cannot defile him;

¹⁸Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?

¹⁹because it goeth not into his heart, but into his belly, and goeth out into the draught? [This he said], making all meats clean.

¹⁹Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.

²⁰And he said, That which proceedeth out of the man, that defileth the man.

²⁰Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

²¹For from within, out of the heart of men, evil thoughts proceed, fornications, thefts, murders, adulteries,

²¹For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,

²²covetings, wickednesses, deceit, lasciviousness, an evil eye, railing, pride, foolishness:

²²hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.

²³all these evil things proceed from within, and defile the man.

²³Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.

²⁴And from thence he arose, and went away into the borders of Tyre and Sidon. And he entered into a house, and would have no man know it; and he could not be hid.

²⁴Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;

²⁵But straightway a woman, whose little daughter had an unclean spirit, having heard of him, came and fell down at his feet.

²⁵men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.

²⁶Now the woman was a Greek, a Syrophoenician by race. And she besought him that he would cast forth the demon out of her daughter.

²⁶Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.

²⁷And he said unto her, Let the children first be filled: for it is not meet to take the children's bread and cast it to the dogs.

²⁷Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

²⁸But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.

²⁸Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.

²⁹And he said unto her, For this saying go thy way; the demon is gone out of thy daughter.

²⁹Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.

³⁰And she went away unto her house, and found the child laid upon the bed, and the demon gone out.

³⁰Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.

³¹And again he went out from the borders of Tyre, and came through Sidon unto the sea of Galilee, through the midst of the borders of Decapolis.

³¹Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.

³²And they bring unto him one that was deaf, and had an impediment in his speech; and they beseech him to lay his hand upon him.

³²Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.

³³And he took him aside from the multitude privately, and put his fingers into his ears, and he spat, and touched his tongue;

³³Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,

³⁴and looking up to heaven, he sighed, and saith unto him, Ephphatha, that is, Be opened.

³⁴og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!

³⁵And his ears were opened, and the bond of his tongue was loosed, and he spake plain.

³⁵Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.

³⁶And he charged them that they should tell no man: but the more he charged them, so much the more a great deal they published it.

³⁶Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.

³⁷And they were beyond measure astonished, saying, He hath done all things well; he maketh even the deaf to hear, and the dumb to speak.

³⁷Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.