¹And he went out from thence; and he cometh into his own country; and his disciples follow him.

¹Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.

²And when the sabbath was come, he began to teach in the synagogue: and many hearing him were astonished, saying, Whence hath this man these things? and, What is the wisdom that is given unto this man, and [what mean] such mighty works wrought by his hands?

²Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!

³Is not this the carpenter, the son of Mary, and brother of James, and Joses, and Judas, and Simon? and are not his sisters here with us? And they were offended in him.

³Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.

⁴And Jesus said unto them, A prophet is not without honor, save in his own country, and among his own kin, and in his own house.

⁴Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.

⁵And he could there do no mighty work, save that he laid his hands upon a few sick folk, and healed them.

⁵Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;

⁶And he marvelled because of their unbelief. And he went round about the villages teaching.

⁶og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.

⁷And he calleth unto him the twelve, and began to send them forth by two and two; and he gave them authority over the unclean spirits;

⁷Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.

⁸and he charged them that they should take nothing for [their] journey, save a staff only; no bread, no wallet, now money in their purse;

⁸Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,

⁹but [to go] shod with sandals: and, [said he], put not on two coats.

⁹men ha sko på, og ikke to kjortler.

¹⁰And he said unto them, Wheresoever ye enter into a house, there abide till ye depart thence.

¹⁰Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.

¹¹And whatsoever place shall not receive you, and they hear you not, as ye go forth thence, shake off the dust that is under your feet for a testimony unto them.

¹¹Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.

¹²And they went out, and preached that [men] should repent.

¹²Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,

¹³And they cast out many demons, and anointed with oil many that were sick, and healed them.

¹³og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.

¹⁴And king Herod heard [thereof]; for his name had become known: and he said, John the Baptizer is risen from the dead, and therefore do these powers work in him.

¹⁴Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

¹⁵But others said, It is Elijah. And others said, [It is] a prophet, [even] as one of the prophets.

¹⁵Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.

¹⁶But Herod, when he heard [thereof], said, John, whom I beheaded, he is risen.

¹⁶Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.

¹⁷For Herod himself had sent forth and laid hold upon John, and bound him in prison for the sake of Herodias, his brother Philip's wife; for he had married her.

¹⁷For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.

¹⁸For John said unto Herod, It is not lawful for thee to have thy brother's wife.

¹⁸Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.

¹⁹And Herodias set herself against him, and desired to kill him; and she could not;

¹⁹Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.

²⁰for Herod feared John, knowing that he was a righteous and holy man, and kept him safe. And when he heard him, he was much perplexed; and he heard him gladly.

²⁰For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.

²¹And when a convenient day was come, that Herod on his birthday made a supper to his lords, and the high captains, and the chief men of Galilee;

²¹Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,

²²and when the daughter of Herodias herself came in and danced, she pleased Herod and them that sat at meat with him; and the king said unto the damsel, Ask of me whatsoever thou wilt, and I will give it thee.

²²og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!

²³And he sware unto her, Whatsoever thou shalt ask of me, I will give it thee, unto the half of my kingdom.

²³Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.

²⁴And she went out, and said unto her mother, What shall I ask? And she said, The head of John the Baptizer.

²⁴Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.

²⁵And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou forthwith give me on a platter the head of John the Baptist.

²⁵Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.

²⁶And the king was exceeding sorry; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat, he would not reject her.

²⁶Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.

²⁷And straightway the king sent forth a soldier of his guard, and commanded to bring his head: and he went and beheaded him in the prison,

²⁷Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.

²⁸and brought his head on a platter, and gave it to the damsel; and the damsel gave it to her mother.

²⁸Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.

²⁹And when his disciples heard [thereof], they came and took up his corpse, and laid it in a tomb.

²⁹Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.

³⁰And the apostles gather themselves together unto Jesus; and they told him all things, whatsoever they had done, and whatsoever they had taught.

³⁰Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.

³¹And he saith unto them, Come ye yourselves apart into a desert place, and rest a while. For there were many coming and going, and they had no leisure so much as to eat.

³¹Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.

³²And they went away in the boat to a desert place apart.

³²Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.

³³And [the people] saw them going, and many knew [them], and they ran together there on foot from all the cities, and outwent them.

³³Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.

³⁴And he came forth and saw a great multitude, and he had compassion on them, because they were as sheep not having a shepherd: and he began to teach them many things.

³⁴Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.

³⁵And when the day was now far spent, his disciples came unto him, and said, The place is desert, and the day is now far spent;

³⁵Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;

³⁶send them away, that they may go into the country and villages round about, and buy themselves somewhat to eat.

³⁶la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!

³⁷But he answered and said unto them, Give ye them to eat. And they say unto him, Shall we go and buy two hundred shillings' worth of bread, and give them to eat?

³⁷Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?

³⁸And he saith unto them, How many loaves have ye? go [and] see. And when they knew, they say, Five, and two fishes.

³⁸Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.

³⁹And he commanded them that all should sit down by companies upon the green grass.

³⁹Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.

⁴⁰And they sat down in ranks, by hundreds, and by fifties.

⁴⁰Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.

⁴¹And he took the five loaves and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed, and brake the loaves; and he gave to the disciples to set before them; and the two fishes divided he among them all.

⁴¹Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.

⁴²And they all ate, and were filled.

⁴²Og de åt alle og blev mette;

⁴³And they took up broken pieces, twelve basketfuls, and also of the fishes.

⁴³og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.

⁴⁴And they that ate the loaves were five thousand men.

⁴⁴Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.

⁴⁵And straightway he constrained his disciples to enter into the boat, and to go before [him] unto the other side to Bethsaida, while he himself sendeth the multitude away.

⁴⁵Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.

⁴⁶And after he had taken leave of them, he departed into the mountain to pray.

⁴⁶Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.

⁴⁷And when even was come, the boat was in the midst of the sea, and he alone on the land.

⁴⁷Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

⁴⁸And seeing them distressed in rowing, for the wind was contrary unto them, about the fourth watch of the night he cometh unto them, walking on the sea; and he would have passed by them:

⁴⁸Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.

⁴⁹but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;

⁴⁹Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;

⁵⁰for they all saw him, and were troubled. But he straightway spake with them, and saith unto them, Be of good cheer: it is I; be not afraid.

⁵⁰for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

⁵¹And he went up unto them into the boat; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves;

⁵¹Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.

⁵²for they understood not concerning the loaves, but their heart was hardened.

⁵²For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.

⁵³And when they had crossed over, they came to the land unto Gennesaret, and moored to the shore.

⁵³Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.

⁵⁴And when they were come out of the boat, straightway [the people] knew him,

⁵⁴Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,

⁵⁵and ran round about that whole region, and began to carry about on their beds those that were sick, where they heard he was.

⁵⁵og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.

⁵⁶And wheresoever he entered, into villages, or into cities, or into the country, they laid the sick in the marketplaces, and besought him that they might touch if it were but the border of his garment: and as many as touched him were made whole.

⁵⁶Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.