¹Then shall the kingdom of heaven be likened unto ten virgins, who took their lamps, and went forth to meet the bridegroom.

¹Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.

²And five of them were foolish, and five were wise.

²Men fem av dem var dårlige og fem kloke;

³For the foolish, when they took their lamps, took no oil with them:

³de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;

⁴but the wise took oil in their vessels with their lamps.

⁴men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.

⁵Now while the bridegroom tarried, they all slumbered and slept.

⁵Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.

⁶But at midnight there is a cry, Behold, the bridegroom! Come ye forth to meet him.

⁶Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!

⁷Then all those virgins arose, and trimmed their lamps.

⁷Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.

⁸And the foolish said unto the wise, Give us of your oil; for our lamps are going out.

⁸Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.

⁹But the wise answered, saying, Peradventure there will not be enough for us and you: go ye rather to them that sell, and buy for yourselves.

⁹Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!

¹⁰And while they went away to buy, the bridegroom came; and they that were ready went in with him to the marriage feast: and the door was shut.

¹⁰Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.

¹¹Afterward came also the other virgins, saying, Lord, Lord, open to us.

¹¹Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!

¹²But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not.

¹²Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

¹³Watch therefore, for ye know not the day nor the hour.

¹³Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.

¹⁴For [it is] as [when] a man, going into another country, called his own servants, and delivered unto them his goods.

¹⁴For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,

¹⁵And unto one he gave five talents, to another two, to another one; to each according to his several ability; and he went on his journey.

¹⁵og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.

¹⁶Straightway he that received the five talents went and traded with them, and made other five talents.

¹⁶Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.

¹⁷In like manner he also that [received] the two gained other two.

¹⁷Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.

¹⁸But he that received the one went away and digged in the earth, and hid his lord's money.

¹⁸Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

¹⁹Now after a long time the lord of those servants cometh, and maketh a reckoning with them.

¹⁹Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.

²⁰And he that received the five talents came and brought other five talents, saying, Lord, thou deliveredst unto me five talents: lo, I have gained other five talents.

²⁰Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.

²¹His lord said unto him, Well done, good and faithful servant: thou hast been faithful over a few things, I will set thee over many things; enter thou into the joy of thy lord.

²¹Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²²And he also that [received] the two talents came and said, Lord, thou deliveredst unto me two talents: lo, I have gained other two talents.

²²Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.

²³His lord said unto him, Well done, good and faithful servant: thou hast been faithful over a few things, I will set thee over many things; enter thou into the joy of thy lord.

²³Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²⁴And he also that had received the one talent came and said, Lord, I knew thee that thou art a hard man, reaping where thou didst not sow, and gathering where thou didst not scatter;

²⁴Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;

²⁵and I was afraid, and went away and hid thy talent in the earth: lo, thou hast thine own.

²⁵derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.

²⁶But his lord answered and said unto him, Thou wicked and slothful servant, thou knewest that I reap where I sowed not, and gather where I did not scatter;

²⁶Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!

²⁷thou oughtest therefore to have put my money to the bankers, and at my coming I should have received back mine own with interest.

²⁷derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.

²⁸Take ye away therefore the talent from him, and give it unto him that hath the ten talents.

²⁸Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!

²⁹For unto every one that hath shall be given, and he shall have abundance: but from him that hath not, even that which he hath shall be taken away.

²⁹For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.

³⁰And cast ye out the unprofitable servant into the outer darkness: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.

³⁰Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

³¹But when the Son of man shall come in his glory, and all the angels with him, then shall he sit on the throne of his glory:

³¹Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.

³²and before him shall be gathered all the nations: and he shall separate them one from another, as the shepherd separateth the sheep from the goats;

³²Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,

³³and he shall set the sheep on his right hand, but the goats on the left.

³³og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.

³⁴Then shall the King say unto them on his right hand, Come, ye blessed of my Father, inherit the kingdom prepared for you from the foundation of the world:

³⁴Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!

³⁵for I was hungry, and ye gave me to eat; I was thirsty, and ye gave me drink; I was a stranger, and ye took me in;

³⁵For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;

³⁶naked, and ye clothed me; I was sick, and ye visited me; I was in prison, and ye came unto me.

³⁶jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.

³⁷Then shall the righteous answer him, saying, Lord, when saw we thee hungry, and fed thee? or athirst, and gave thee drink?

³⁷Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?

³⁸And when saw we thee a stranger, and took thee in? or naked, and clothed thee?

³⁸Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?

³⁹And when saw we thee sick, or in prison, and came unto thee?

³⁹Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?

⁴⁰And the King shall answer and say unto them, Verily I say unto you, Inasmuch as ye did it unto one of these my brethren, [even] these least, ye did it unto me.

⁴⁰Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.

⁴¹Then shall he say also unto them on the left hand, Depart from me, ye cursed, into the eternal fire which is prepared for the devil and his angels:

⁴¹Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!

⁴²for I was hungry, and ye did not give me to eat; I was thirsty, and ye gave me no drink;

⁴²For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;

⁴³I was a stranger, and ye took me not in; naked, and ye clothed me not; sick, and in prison, and ye visited me not.

⁴³jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.

⁴⁴Then shall they also answer, saying, Lord, when saw we thee hungry, or athirst, or a stranger, or naked, or sick, or in prison, and did not minister unto thee?

⁴⁴Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?

⁴⁵Then shall he answer them, saying, Verily I say unto you, Inasmuch as ye did it not unto one of these least, ye did it not unto me.

⁴⁵Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.

⁴⁶And these shall go away into eternal punishment: but the righteous into eternal life.

⁴⁶Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.