1Judge not, that ye be not judged.
1Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,
2For with what judgment ye judge, ye shall be judged: and with what measure ye mete, it shall be measured unto you.
2og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
3And why beholdest thou the mote that is in thy brother's eye, but considerest not the beam that is in thine own eye?
3Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
4Or how wilt thou say to thy brother, Let me cast out the mote out of thine eye; and lo, the beam is in thine own eye?
4Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!
5Thou hypocrite, cast out first the beam out of thine own eye; and then shalt thou see clearly to cast out the mote out of thy brother's eye.
5Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!
6Give not that which is holy unto the dogs, neither cast your pearls before the swine, lest haply they trample them under their feet, and turn and rend you.
6Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.
7Ask, and it shall be given you; seek, and ye shall find; knock, and it shall be opened unto you:
7Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!
8for every one that asketh receiveth; and he that seeketh findeth; and to him that knocketh it shall be opened.
8For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
9Or what man is there of you, who, if his son shall ask him for a loaf, will give him a stone;
9Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,
10or if he shall ask for a fish, will give him a serpent?
10eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?
11If ye then, being evil, know how to give good gifts unto your children, how much more shall your Father who is in heaven give good things to them that ask him?
11Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!
12All things therefore whatsoever ye would that men should do unto you, even so do ye also unto them: for this is the law and the prophets.
12Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.
13Enter ye in by the narrow gate: for wide is the gate, and broad is the way, that leadeth to destruction, and many are they that enter in thereby.
13Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;
14For narrow is the gate, and straitened the way, that leadeth unto life, and few are they that find it.
14for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
15Beware of false prophets, who come to you in sheep's clothing, but inwardly are ravening wolves.
15Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!
16By their fruits ye shall know them. Do [men] gather grapes of thorns, or figs of thistles?
16Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?
17Even so every good tree bringeth forth good fruit; but the corrupt tree bringeth forth evil fruit.
17Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.
18A good tree cannot bring forth evil fruit, neither can a corrupt tree bring forth good fruit.
18Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.
19Every tree that bringeth not forth good fruit is hewn down, and cast into the fire.
19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
20Therefore by their fruits ye shall know them.
20Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.
21Not every one that saith unto me, Lord, Lord, shall enter into the kingdom of heaven; but he that doeth the will of my Father who is in heaven.
21Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
22Many will say to me in that day, Lord, Lord, did we not prophesy by thy name, and by thy name cast out demons, and by thy name do many mighty works?
22Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
23And then will I profess unto them, I never knew you: depart from me, ye that work iniquity.
23Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!
24Every one therefore that heareth these words of mine, and doeth them, shall be likened unto a wise man, who built his house upon the rock:
24Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;
25and the rain descended, and the floods came, and the winds blew, and beat upon that house; and if fell not: for it was founded upon the rock.
25og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.
26And every one that heareth these words of mine, and doeth them not, shall be likened unto a foolish man, who built his house upon the sand:
26Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;
27and the rain descended, and the floods came, and the winds blew, and smote upon that house; and it fell: and great was the fall thereof.
27og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!
28And it came to pass, when Jesus had finished these words, the multitudes were astonished at his teaching:
28Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;
29for he taught them as [one] having authority, and not as their scribes.
29for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.