1Bless Jehovah, O my soul. O Jehovah my God, thou art very great; Thou art clothed with honor and majesty:
1Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2Who coverest thyself with light as with a garment; Who stretchest out the heavens like a curtain;
2Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3Who layeth the beams of his chambers in the waters; Who maketh the clouds his chariot; Who walketh upon the wings of the wind;
3han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4Who maketh winds his messengers; Flames of fire his ministers;
4Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5Who laid the foundations of the earth, That it should not be moved for ever.
5Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6Thou coveredst it with the deep as with a vesture; The waters stood above the mountains.
6Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7At thy rebuke they fled; At the voice of thy thunder they hasted away
7For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8(The mountains rose, the valleys sank down) Unto the place which thou hadst founded for them.
8De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9Thou hast set a bound that they may not pass over; That they turn not again to cover the earth.
9En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10He sendeth forth springs into the valleys; They run among the mountains;
10Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11They give drink to every beast of the field; The wild asses quench their thirst.
11De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12By them the birds of the heavens have their habitation; They sing among the branches.
12Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13He watereth the mountains from his chambers: The earth is filled with the fruit of thy works.
13Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14He causeth the grass to grow for the cattle, And herb for the service of man; That he may bring forth food out of the earth,
14Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15And wine that maketh glad the heart of man, [And] oil to make his face to shine, And bread that strengtheneth man's heart.
15Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16The trees of Jehovah are filled [with moisture], The cedars of Lebanon, which he hath planted;
16Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17Where the birds make their nests: As for the stork, the fir-trees are her house.
17der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18The high mountains are for the wild goats; The rocks are a refuge for the conies.
18De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19He appointed the moon for seasons: The sun knoweth his going down.
19Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20Thou makest darkness, and it is night, Wherein all the beasts of the forest creep forth.
20Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21The young lions roar after their prey, And seek their food from God.
21De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22The sun ariseth, they get them away, And lay them down in their dens.
22Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23Man goeth forth unto his work And to his labor until the evening.
23Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24O Jehovah, how manifold are thy works! In wisdom hast thou made them all: The earth is full of thy riches.
24Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25Yonder is the sea, great and wide, Wherein are things creeping innumerable, Both small and great beasts.
25Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26There go the ships; There is leviathan, whom thou hast formed to play therein.
26Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.}
27These wait all for thee, That thou mayest give them their food in due season.
27Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28Thou givest unto them, they gather; Thou openest thy hand, they are satisfied with good.
28Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29Thou hidest thy face, they are troubled; Thou takest away their breath, they die, And return to their dust.
29Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30Thou sendest forth thy Spirit, they are created; And thou renewest the face of the ground.
30Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31Let the glory of Jehovah endure for ever; Let Jehovah rejoice in his works:
31Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32Who looketh on the earth, and it trembleth; He toucheth the mountains, and they smoke.
32Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33I will sing unto Jehovah as long as I live: I will sing praise to my God while I have any being.
33Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34Let thy meditation be sweet unto him: I will rejoice in Jehovah.
34Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35Let sinners be consumed out of the earth. And let the wicked be no more. Bless Jehovah, O my soul. Praise ye Jehovah.
35Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.}