¹O give thanks unto Jehovah; For he is good; For his lovingkindness [endureth] for ever.

¹Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

²Let the redeemed of Jehovah say [so], Whom he hath redeemed from the hand of the adversary,

²Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

³And gathered out of the lands, From the east and from the west, From the north and from the south.

³og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

⁴They wandered in the wilderness in a desert way; They found no city of habitation.

⁴De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

⁵Hungry and thirsty, Their soul fainted in them.

⁵De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

⁶Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,

⁶Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

⁷He led them also by a straight way, That they might go to a city of habitation.

⁷og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

⁸Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!

⁸De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

⁹For he satisfieth the longing soul, And the hungry soul he filleth with good.

⁹for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

¹⁰Such as sat in darkness and in the shadow of death, Being bound in affliction and iron,

¹⁰De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

¹¹Because they rebelled against the words of God, And contemned the counsel of the Most High:

¹¹fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

¹²Therefore he brought down their heart with labor; They fell down, and there was none to help.

¹²Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

¹³Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he saved them out of their distresses.

¹³Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

¹⁴He brought them out of darkness and the shadow of death, And brake their bonds in sunder.

¹⁴Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

¹⁵Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!

¹⁵De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

¹⁶For he hath broken the gates of brass, And cut the bars of iron in sunder.

¹⁶for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

¹⁷Fools because of their transgression, And because of their iniquities, are afflicted.

¹⁷De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

¹⁸Their soul abhorreth all manner of food; And they draw near unto the gates of death.

¹⁸deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

¹⁹Then they cry unto Jehovah in their trouble, And he saveth them out of their distresses.

¹⁹Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

²⁰He sendeth his word, and healeth them, And delivereth [them] from their destructions.

²⁰Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

²¹Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!

²¹De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

²²And let them offer the sacrifices of thanksgiving, And declare his works with singing.

²²og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

²³They that go down to the sea in ships, That do business in great waters;

²³De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

²⁴These see the works of Jehovah, And his wonders in the deep.

²⁴de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

²⁵For he commandeth, and raiseth the stormy wind, Which lifteth up the waves thereof.

²⁵Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

²⁶They mount up to the heavens, they go down again to the depths: Their soul melteth away because of trouble.

²⁶De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

²⁷They reel to and fro, and stagger like a drunken man, And are at their wits' end.

²⁷De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.

²⁸Then they cry unto Jehovah in their trouble, And he bringeth them out of their distresses.

²⁸Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

²⁹He maketh the storm a calm, So that the waves thereof are still.

²⁹Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

³⁰Then are they glad because they are quiet; So he bringeth them unto their desired haven.

³⁰Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.

³¹Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!

³¹De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn

³²Let them exalt him also in the assembly of the people, And praise him in the seat of the elders.

³²og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.

³³He turneth rivers into a wilderness, And watersprings into a thirsty ground;

³³Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

³⁴A fruitful land into a salt desert, For the wickedness of them that dwell therein.

³⁴et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

³⁵He turneth a wilderness into a pool of water, And a dry land into watersprings.

³⁵Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.}

³⁶And there he maketh the hungry to dwell, That they may prepare a city of habitation,

³⁶Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

³⁷And sow fields, and plant vineyards, And get them fruits of increase.

³⁷Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

³⁸He blesseth them also, so that they are multiplied greatly; And he suffereth not their cattle to decrease.

³⁸Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

³⁹Again, they are diminished and bowed down Through oppression, trouble, and sorrow.

³⁹Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

⁴⁰He poureth contempt upon princes, And causeth them to wander in the waste, where there is no way.

⁴⁰Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

⁴¹Yet setteth he the needy on high from affliction, And maketh [him] families like a flock.

⁴¹han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

⁴²The upright shall see it, and be glad; And all iniquity shall stop her mouth.

⁴²De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

⁴³Whoso is wise will give heed to these things; And they will consider the lovingkindnesses of Jehovah.

⁴³Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!