1By the rivers of Babylon, There we sat down, yea, we wept, When we remembered Zion.
1Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.
2Upon the willows in the midst thereof We hanged up our harps.
2På vidjene der hengte vi våre harper;
3For there they that led us captive required of us songs, And they that wasted us [required of us] mirth, [saying], Sing us one of the songs of Zion.
3for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!
4How shall we sing Jehovah's song In a foreign land?
4Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?
5If I forget thee, O Jerusalem, Let my right hand forget [her skill].
5Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig* min høire hånd! / {* nekte mig sin tjeneste.}
6Let my tongue cleave to the roof of my mouth, If I remember thee not; If I prefer not Jerusalem Above my chief joy.
6Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!
7Remember, O Jehovah, against the children of Edom The day of Jerusalem; Who said, Rase it, rase it, Even to the foundation thereof.
7Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!
8O daughter of Babylon, that art to be destroyed, Happy shall he be, that rewardeth thee As thou hast served us.
8Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.
9Happy shall he be, that taketh and dasheth thy little ones Against the rock.
9Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.