¹For the Chief Musician. A Psalm of the sons of Korah. Hear this, all ye peoples; Give ear, all ye inhabitants of the world,

¹Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

²Both low and high, Rich and poor together.

²Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

³My mouth shall speak wisdom; And the meditation of my heart shall be of understanding.

³både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

⁴I will incline mine ear to a parable: I will open my dark saying upon the harp.

⁴Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

⁵Wherefore should I fear in the days of evil, When iniquity at my heels compasseth me about?

⁵Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

⁶They that trust in their wealth, And boast themselves in the multitude of their riches;

⁶Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

⁷None [of them] can by any means redeem his brother, Nor give to God a ransom for him;

⁷de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

⁸(For the redemption of their life is costly, And it faileth for ever;)

⁸En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

⁹That he should still live alway, That he should not see corruption.

⁹- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

¹⁰For he shall see it. Wise men die; The fool and the brutish alike perish, And leave their wealth to others.

¹⁰så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

¹¹Their inward thought is, [that] their houses [shall continue] for ever, [And] their dwelling-places to all generations; They call their lands after their own names.

¹¹Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

¹²But man [being] in honor abideth not: He is like the beasts that perish.

¹²Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

¹³This their way is their folly: Yet after them men approve their sayings. Selah

¹³Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

¹⁴They are appointed as a flock for Sheol; Death shall be their shepherd; And the upright shall have dominion over them in the morning; And their beauty shall be for Sheol to consume, That there be no habitation for it.

¹⁴Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.

¹⁵But God will redeem my soul from the power of Sheol; For he will receive me. Selah

¹⁵Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

¹⁶Be not thou afraid when one is made rich, When the glory of his house is increased.

¹⁶Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.

¹⁷For when he dieth he shall carry nothing away; His glory shall not descend after him.

¹⁷Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

¹⁸Though while he lived he blessed his soul (And men praise thee, when thou doest well to thyself,)

¹⁸For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

¹⁹He shall go to the generation of his fathers; They shall never see the light.

¹⁹Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

²⁰Man that is in honor, and understandeth not, Is like the beasts that perish.

²⁰så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.

²¹Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.