¹For the Chief Musician. A Psalm. A song of David. Praise waiteth for thee, O God, in Zion; And unto thee shall the vow be performed.

¹Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

²O thou that hearest prayer, Unto thee shall all flesh come.

²Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

³Iniquities prevail against me: As for our transgressions, thou wilt forgive them.

³Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

⁴Blessed is the man whom thou choosest, and causest to approach [unto thee], That he may dwell in thy courts: We shall be satisfied with the goodness of thy house, Thy holy temple.

⁴Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

⁵By terrible things thou wilt answer us in righteousness, Oh God of our salvation, Thou that art the confidence of all the ends of the earth, And of them that are afar off upon the sea:

⁵Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

⁶Who by his strength setteth fast the mountains, Being girded about with might;

⁶Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

⁷Who stilleth the roaring of the seas, The roaring of their waves, And the tumult of the peoples.

⁷Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

⁸They also that dwell in the uttermost parts are afraid at thy tokens: Thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.

⁸Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

⁹Thou visitest the earth, and waterest it, Thou greatly enrichest it; The river of God is full of water: Thou providest them grain, when thou hast so prepared the earth.

⁹Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

¹⁰Thou waterest its furrows abundantly; Thou settlest the ridges thereof: Thou makest it soft with showers; Thou blessest the springing thereof.

¹⁰Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

¹¹Thou crownest the year with thy goodness; And thy paths drop fatness.

¹¹Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

¹²They drop upon the pastures of the wilderness; And the hills are girded with joy.

¹²Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

¹³The pastures are clothed with flocks; The valleys also are covered over with grain; They shout for joy, they also sing.

¹³Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

¹⁴Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.